Å være pilegrim handler om å flytte sine trøtte bein et steg av gangen. Til tider blir det mange gnagsår, verkende bein og man kan lett få vondt i viljen av distansen.
Samtidig er det mye glede i fellesskapet, sprudlende samtaler og til tider en andektig stillhet og ro. Spesielt de gangene man finner ro med seg selv og kan slappe av i øyeblikket, tross at man er sliten. Å være pilegrim handler mye om å se nye perspektiver på livet, utvide egne horisonter og kjenne på en majestetisk kraft på innsiden som aldri svikter.
I går ble en lang åpningsetappe på 37 km fra Sygaard Grytting til Varphaugen, Sjoa. I dag ble en litt roligere etappe opp til Nord-Sel og Jørungaard på kun 24 km. Alle er ved godt mot og kjenner på en glede og livskraft, tross noen verkende gnagsår.
Hver morgen fram til lunsj prøver vi etter beste evne å praktisere stillhet. De første dagenes refleksjon har vært trygghet, ærlighet og tillit. Det er lett å forholde seg til disse grunnsteinene på en overfladisk måte, men når du har mellom 40-50.000 steg hver dag å reflektere over utvikler vi en gange og tankegang som blir litt stødigere. Ikke minst dypere over hva som betyr noe og er viktig.
I tro stil traff vi også vår gode venn Eva Ulen som alltid varter opp med bakst og kaker når vi kommer til Nord-Sel. I åtte år på rad har hun ønsket oss velkommen med nybakt kringle og velsmurte lefser. Vi vandrer i takknemlighet.
Yorumlar