Ærlighet er noe jeg synes er utfordrende, men også veldig viktig.
For meg har ærlighet alltid vært en litt komplisert ting. Jeg kommer fra et miljø hvor det ofte var enklere og tryggere å holde ting for seg selv. Jeg lærte tidlig at det beste var å bare snakke for meg selv, ikke dra andre inn i det som skjedde, og kanskje viktigst, å unngå å si hele sannheten for å slippe konsekvensene. Som kunne være alt fra vold til andre vanskelige situasjoner som gjorde det risikabelt å være ærlig.
Når jeg kom inn i behandling, lærte jeg fort å holde kjeft om ting fordi det hendte at når jeg var ærlig så slo det fort tilbake på meg selv. Men i dag, her på Nøsen, reflekterer jeg over hvordan denne holdningen faktisk hindrer meg. Det jeg holder inni meg, det jeg ikke våger å dele, blir som en mur mellom meg og min egen utvikling. Jeg kan føle at jeg beskytter meg selv ved å ikke være ærlig, men samtidig stenger jeg for den utviklingen jeg kunne hatt.
Jeg innser nå at ærlighet handler om mer enn bare å fortelle sannheten – det er en vei til å virkelig se seg selv og jobbe med de vanskelige tingene. Men for at det skal være mulig, må
man føle seg trygg på at ærlighet ikke vil føre til negative konsekvenser. Det må være et rom hvor det er trygt å si ting som de er, uten å få konsekvenser. Det er faktisk i disse rommene man kan begynne å slippe ut det man har båret på lenge.
Det samme gjelder for de rundt meg. Jeg setter pris på folk som sier ifra, selv om det kan være ubehagelig å høre. Jeg foretrekker at folk er ærlige, heller enn at de går bak ryggen min eller holder ting skjult. Når folk er ærlige, får jeg muligheten til å gjøre noe med det. Det er i ærligheten vi kan møtes og utvikle oss, både hver for oss og som fellesskap, og man sier jo det at ærlighet varer lengst.
Comments