• ram148

Disiplin 1 - av Sol Viksjø

Oppdatert: 1. apr.


Yamas og Niyamas er fundamentale prinsipp og leveregler som kan hjelpe oss i vår utvikling av yoga. De hjelper oss å forstå hvorfor vi som mennesker lider og hva som kan hjelpe oss ut av lidelsen. De hjelper oss leve rettskafne liv hvor vi gjør vårt beste om mennesker og forsøker å minimere dårlig karma og påvirkning fra de 5 kleshas. De fem kleshas er roten til alle repetative mønstre i både kropp og sinn- og de former vår væremåte- og har betydning for om du klarer å være disiplinert eller ikke.


Er du lost i avidya- vet du ikke hva som er bra for deg eller ikke, og det du tror er bra er ofte det motsatte for deg. Er du ego styrt mister du balansen. Har en avhengighet ødelegger dette for praksisen og livet generelt, har du mye motstand blir det vanskelig å utføre de ønskede handlinger, og en frykt for døden setter en brems på det meste. Alle våre tanke og handlingsmønstre er styrt av den universelle lov om karma- loven om årsak og konsekvenser. Gjør du destruktive, egosentriske handlinger- tapper det deg for energi og fører til lidelse. Gjør du gode og kontruktive handlinger gir dette deg energi og fører til velvære.


Sånn som jeg tolker det er Niyamaen «Tapas» disiplin. Selve ordet betyr varme, koke, fjerne – og da tenker jeg på urenheter fra kropp og sinn. Ved å bruke denne varmen/ energien/ disiplinen til å gjøre noen handlinger som skaper forvandlinger i ditt liv. Daglig yogapraksis varmer opp kropp og sinn. Man kan utvikle tapas/ disipin på mange ulike områder i livet. Disiplinerte tanker, tenke postivt, tenke bra om deg selv- ikke la seg grave ned av negative tanker og dermed følelser. Disiplinert hverdag, stå opp tidlig, stelle seg, gjøre praksis eller trene, meditere, iskall dusj, gå tur, skrive dagbok, jobbe trinn. Disiplinert forhold til mat og andre fristelser, spise bra og sunn mat, spise passelige mengder og ikke overspise, ikke spise for lite eller for usunt. Ikke bare spise sukker og godteri.


I rusbehandling lærer man opptil 100 % disiplin ved å følge en fast struktur og timeplan, i livet generelt eller som rusavhengig kan man overleve med minimalt med disiplin- akkurat nok til å stå opp gå på do, ta en tlf eller komme seg ut og få tak i rusmidler. Spise akkurat nok til å overleve, sove akkurat nok til å våkne igjen. Eller sove en hel uke uten å gå ut eller gjøre annet enn å spise det man finnner i skapet. Gjøre vonde ting med seg selv og eller med andre. Her fins jo store variationer om hvordan ting har vært for hver enkel, men vi kan vel alle kjenne på den destruktive, egosentriske energien som ligger rundt et liv i rus.

Uansett er det man selv som rusfri som bestemmer hvordan man vil skape sitt eget nye liv, hvilke gode kontruktive handlinger trenger jeg å gjøre for å få mere energi, hvordan ønsker jeg å leve, hva slags hverdag vil jeg ha, hvilke mål vil jeg nå? Hvor mye disipin trenger jeg får å nå målene mine?


Er det lett for meg å være disiplinert? Eller har jeg utfordringer som gjør det vanskelig? Får jeg aldri til å stå opp kl 05 og gjøre yoga, eller kommer det lett? Her er vi også forskjellige og min erfaring er at man kommer langt med tålmodighet, tålmodighet med seg selv og sin kropp og sitt sinn. Man kan ikke våkne dagen etter et langt udisiplinert liv og tro at man fra idag skal være et nytt og bedre menneske. Vi endrer oss gradivis og det er en prosess. Noen foretrekker å være hard med seg selv- sette strenge krav over hvordan ting skal være- og kanskje er det det som er best for dem. Andre må lære seg å være mere snille med seg selv og følge sin egen vei og innføre en ting av gangen i sitt nye liv som disiplinert. For meg har det vært en veldig lærerik prosess.


Fra å gjøre yoga et par ganger i uken midt på dagen til å starte på lærerutdanningen og skulle begynne å gjøre yoga 5 dager i uka!! Og jappa!! OG pusteøvelser!!! PÅ MORGENEN!!! Jeg gunna på- og tok så mange solhilsener hver morgen at jeg fikk betennelse i skuldra. Måtte lære meg å justere yogapraksisen så den passet til meg, jeg måtte ta det mere med ro. Jeg kunne ikke gjøre ashtanga half primary hver morgen, det ble for tøft, jeg gikk i kjelleren og klarte ikke gjøre noenting. Hentet meg selv inn igjen og startet på nytt. Gjorde yoga uten og skade meg selv, gjorde mykyoga på morgenen og ashtanga 1-2 ganger i uken. Bygget opp styrken min gradvis. Tilførte en og en ting til morgenrutinen min, sto opp tidligere og tidligere inntil jeg idag har det jeg kaller «mirakel morgen» omtrent hver dag. Dette er min Sadhana. Noen dager sliter jeg med disiplinen, og tankene kommer- jeg gidder ikke. I dag trenger jeg å hvile- og noen ganger er det helt rett og jeg tillater meg det. Mens andre dager er min tapas/ varmen/energien på topp og jeg kan nyte morgenstunden min og kjenner en kraft og en styrke fra innsiden som følger meg gjennom dagen.


53 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle