Kjære felleskapet mitt.
Nå har det seg sånn at æ digger hver og en av dere. At dokker sitter på hvert deres unike lys. Deres unike avtrykk. Bidrag. Stemme.
At æ som til tider føle mæ så disconekta fra verden skulle få leve i lag med dokker. Det e en gave. Det e en skatt.
Hver gang æ destruktivt forsvinner ned i hula mi- til det trygge mørket- kulden. Hver gang æ trekke mæ ut- så finner dokker mæ. Og trekke mæ varsomt opp og inn. Minne mæ på at også æ sitt med mitt lys og min stemme som e en gave til alle dokker.
Og sånn har det blitt- og det skal vi ta vare på . Aldri slutte å bry oss. Aldri bli likegyldig om en i «ringen» faller ut. Er på «ville veier» For vi tåler det. Vi tåler å bry oss. Vi tåler å bli brydd om også. Og det å bry seg på ekte krever litt. Det krever ett visst mot. For hvordan bry seg på ekte?
Ekte for meg er å kjempe for det lyset som bor i oss alle. Og det å møte hver og en med ærlighet, ydmykhet og tillit. Å kunne se bak støyen, handlingene og ord.
Ekte for meg er å stå i noen verdier med min stabilitet, gjennomføringsevne og mitt fokus.
Ekte for meg er å alltid vende tilbake til takknemeligheten jeg har for dere og for det felleskapet vi skaper. At dere alltid utfordrer meg, heier og elsker meg.
Comentários