Det er mange som tror at det å være hard og tøff trumfer mykhet, ømhet og sårbarhet. Å være knallhard og å legge et lokk på ting, er alltid mye lettere enn å ta tak i de mange underliggende problemer det er å leve. Å finne mening, klarhet, innsikt og å skape et godt liv er vanskelig. Derfor feiler de fleste. Vi går oss vill. Vi lengter etter glede, lykke og ulike former for tilfredsstillelse. Til tider kan dette skape mer forvirring enn innsikt om vi ikke lærer oss å bli varme, rause og forsiktige i hvor skjøre vi er som mennesker. Vi er sårbare i vår natur og i vår redsel, uro, intensitet og arroganse skaper vi lidelse rundt oss på ulike plan. Som vi til slutt selv blir fanget i.
Smerten og lidelsens lenker fengsler oss alle før eller senere. Det kan være lammende, altoppslukende eller tilintetgjørende, og vi knuses alle av livet, sakte, men sikkert. En dypere forståelse av vår egen sårbarhet kan hjelpe oss å tre mer varsomt i livet, ikke minst være mer varsom ovenfor andre.
Det er alltid mye lettere å lukke seg, blir hard og å bite tenna sammen når vi har vondt, og livet går oss imot. Sårbarhet derimot, muliggjør en dypere forståelse av oss selv og andre. Det gir nye perspektiver, det hjelper oss å bedre forstå våre egne og andres reaksjonsmønstre, men først og fremst hjelper det oss å komme nær det mest eksistensielle. Det skjøre uforklarlige livet. Det å være menneske, et med-menneske, forstå vårt likeverd og alt som binder oss sammen. Samme hvor mørkt, hardt og brutalt livet til tider kan være og vi overveldes av en smerte som kan virke umenneskelig å bære, utvider sårbarheten vår menneskelige og med-menneskelige horisonter med utallige perspektiver som løfter oss og gir innsikt, snarere enn det som binder oss, fengsler oss og fortærer oss.
En kvinne som sprer mye håp i verden, er Marthe Valle. En kunstner, musiker og medmenneske som bryr seg som de viktige ting i livet. Solidaritet, fellesskap og hva som gir indre klarhet, langsiktig kraft og styrke. Hun har mange meritter og titler, hun er vinner av spellemannsprisen, en engasjert sykepleier, men viktigst av alt hun bryr seg om mennesker i sårbare situasjoner, byr på seg selv og er en budbringer av håp. Jeg hadde det store privilegium å reise sammen med henne i forrige uke for 15 konserter i 14 fengsel.
Musikken, sangene, tekstene og Marthes påvirkning på de innsatte vare en stor ære å bevitne. Hun er en musiker i verdensklasse med et toneanslag og tekstlig fremføring av høyeste kvalitet, men hennes engasjement, åpenhet og oppriktige ønske om å prøve å forstå de innsatte på deres premisser var hva som ga grobunn for den konstruktive dialog som fulgte med de innsatte i hvert fengsel. Marthe hadde et ønske om å prøve å forstå dem på deres premisser, gi dem håp, varme og støtte til å prøve å forstå noe mer enn den overfladiske hardhet vi så lett assosierer med innsatte.
Innsatte i fengsel er selvfølgelig sammensatte og komplekse som alle andre mennesker, men en konsekvens av å bli sperret inne er ofte at man blir hard og bygger tykke murer på innsiden av seg selv. For å forsvare seg mot egne følelser, skam, bitterhet, fortvilelse eller andre. De murene er mye tykkere og høyere enn de murene man fysisk soner bak. Ikke minst er det også mye vanskeligere å slippe ut av, selv etter løslatelse.
Det er relativt lett å sone en dom i fengsel, men å være fri i hjertet, klar i sinnet og vite forskjellen på hva som løfter oss og hva som bryter oss ned det er noe av de viktigste vi kan lære oss i livet.
Marthe har langt fra alle svarene på alt dette, men med praktiske erfaringer og eksempel fra eget liv, viste hun oss rent konkret hvilken styrke og innsikt som kommer fra å våge vise større sårbarhet og omsorg ovenfor hverandre. Når vi lykkes med det, tar vi vare på håpet og vi får en dypere innsikt om dette skjøre livet. Det motsatte kveler oss.
Marthes sanger, personlige historier og refleksjoner rundt temaet sårbarhet vekket mange reaksjoner blant de innsatte. Noen ble provosert og forbannet, majoriteten ble engasjert og ville prate mer, noen gråt, noen klarte ikke å snakke, andre kom fram og ville fortsette samtalen og ba om videre dialog. Uten tvil var dette krevende på mange plan, da det var mange følelser vi måtte romme og stå i fra de innsatte. Vi kjenner først og fremst på en dyp takknemlighet for mange flotte møter med-mennesker som har gått seg vill og nå ønsker en endring i livet. Det er definitivt ikke så lett, men med en dypere erkjennelse av vår felles sårbarhet åpner det seg nye perspektiver og gir en dypere kraft som løfter oss snarere enn binder oss.
Under har vi valgt ut et sitat fra dialogen med de innsatte i hvert fengsel. Etter konsertforedraget delte de sine refleksjoner rundt temaet vi tok opp. Hver gruppe hadde sin egen dynamikk og hvert møte var unikt. Det var mye kraft, humor, litt galskap, genialitet, latter, gråt, varme og takknemlighet fra begge sider.
Halden – Yoga og meditasjon gir en indre glede og hjelper meg forstå mitt eget kaos.
Eidsberg – Det er lett å tøffe seg, men å innrømme sine egne feil gjør vondt.
Trøgstad – Det er lettere å klage på andre enn å ta ansvar selv.
Bredtveit B2 – Kvinner og menn kan være like grove i utøvelsen av vold.
Bredtveit H. Bygget – Vi trenger hverandre. Selv om det gjør jævlig vondt å innrømme det.
Ila – Viser du sårbarhet her inne blir du spist opp.
Ullersmo – Skal man komme videre i livet, må man slutte å tøffe seg.
Oslo – Å ikke svare med vold er alltid den største seieren.
Ringerike B – Jeg er lei av å være tøff og hard, men jeg kan ikke noe annet.
Ringerike C og D – Hvordan finner du veien inn til det myke indre rommet?
Sem – Å gå i krigen er lett, å utvikle sine myke sider er jævlig vanskelig.
Bastøy – Det er lett å bli vant til sitt eget mørke. Kanskje er jeg redd for lyset?
Berg – Vi trenger alle balanse. Vi er både det harde og myke, men hva skal dominere?
Skien – Vi lengter alle etter sannhet. Noe som er ekte!
Larvik – Vi er unge, vi er viltre og vi må bruke kraften vår på noe.
Comments