top of page
  • ram148

TÅLMODIGHET - vår femte grunnstein av Alexander Medin

Ok, jeg har lært meg at det er en stor forskjell på å ønske å være tålmodig og det å faktisk være det!


Det er godt å lene seg tilbake å nyte noen flashbacks fra et rotløst og rastløst liv. Det har vært et vilt tempo og etter en kortere ruskarriere gjorde jeg karriere innen både idrett, kunst, yoga og arbeidsliv.

Dessverre er det ofte slik at vi lever for framtiden og gjør våre erfaringer fra fortiden. Hadde jeg bare vært litt mer tålmodig, mer til stede, mindre rastløs så kanskje alt ville vært mer gledebetont og lett. Saken er den at jeg har vært så stressa og det har vært et slit. Jeg har hatt så mange baller i lufta at noen uker husker jeg knapt hva jeg har gjort uten å trene, jobbe, kjempe, levere og prøve å prestere. Jeg har levd under konstant press. Først trodde jeg det var ansvar, men det var mer egne forhåpninger, drømmer om å få til noe. Så fort jeg lyktes med en ting har nye utfordringer og plikter stått rundt hjørnet i en evig runddans. Det har vært slitsomt, men du verden så mye fint jeg har lært. Den største erkjennelsen jeg har gjort er at hadde jeg vært mer tålmodig. Ville alt gått veldig mye lettere.

Nå ser jeg at mitt største ansvar er å ta vare på de gyllne små øyeblikk. Der er all magien og der gjøres den viktigste jobben. Uten øyeblikket er man aldri helt til stede, og man mister seg selv i sin egen rastløshet etter mål og mening.

De viktigste tingene i livet har jeg ikke lært fra andre, men snarere når jeg har vært tålmodig nok til å akseptere livet, som er mye større en min vilje og mange behov. Når jeg har lært meg å gi slipp på dem, har livet alltid lært meg noe nytt. Når jeg har lyttet forsiktig har framgangen vært sikker. Når jeg har vært utålmodig har jeg fått bank. Grisebank av livet.

Noen mennesker kommer på plass i seg selv, i eget liv og blir venn med sitt indre. Noen gjør det dessverre aldri og vil for det meste leve på utsiden a seg selv. Det var min virkelighet i nesten 50 år. Jeg var usikker, redd og forvirret. Helt enkelt for at jeg ikke taklet min egen indre uro.

Det kreves mye mot til å møte seg selv og tåle at livet aldri blir helt som vi forventer. Det blir mye bedre, bare vi lærer oss å se alt som skjuler seg bak vårt indre støy og opplever en sinnsro som hele tiden er der og aldri svikter. Det er et uendelig uforløst potensial i det. Å komme nær de gode ting. Det som bærer hjertet og harmoniserer.

Tålmodighet er derfor en av våre viktigste dyder for å komme til en dypere innsikt om hvem vi egentlig er. Personlig måtte jeg først lære meg å takle alle mine overflatemønstre av kjappe løsninger, stress, ambisjoner og simple antagelser. Jeg sliter fortsatt med det, men når jeg lykkes lander jeg i meg selv. Det har tatt et helt liv og er ingen kvikk fiks.

Tenk bare på en av de største dydene som er kjærlighet. Har dine naive ungdommelige romantiske idéer om kjærlighet noe med din opplevelse om kjærlighet i dag? Eller kanskje du ble skuffet av livet, gikk deg vill og endte opp med å bli bitter. Så til helvete med hele kjærligheten har du kanskje tenkt? Men hva skjedde med kjærligheten til eget liv, ditt innerste, din unike mulighet til å leve, finnes til og å gjøre alle de vakre erfaringene livet vil lære oss. Er du modig nok til det. Klarer du å tåle din egen modighet til å ha et våkent overblikk over øyeblikket? Finne stødighet, trygghet og stabilitet i det eller stresser du av gårde og misser hele livet?

Solen skinner alltid bak skyene og i alle sinn våger jeg å tro vi kan komme nær de gode ting. Som løfter, beriker og skaper en forandring og utvikling i oss. Det kommer aldri i et øyeblikk, men er en langsom prosess. Et helt liv. Kanskje fler. Hva vet jeg, men med referanse til eget liv kan jeg bare si takk. Takk for at jeg gikk meg vill i mitt eget kaos av forventinger og drømmer. Ambisjoner og luftslott. Det var definitivt en kraft som drev meg, men den brente meg nesten opp, til jeg lærte meg å slappe av med det som er og å se det unike med hvert øyeblikk, tålmodighetens store læremester her og nå.

Da landet plutselig livet. Jeg kjente meg hel og kunne hvile i en kraft som gjorde meg trygg og stabil snarere enn forvirret og redd.

Her er seks gode øvelser som beriker og åpner døren til den flotte skatt som er tålmodighet.

  • Hvor mye glede kan du kjenne av å vente?

  • Dømmer du andre? Hvorfor

  • Klarer du å unngå konflikter?

  • Kan du se det unike med alle mennesker? Hva de har å tilby, og kanskje prosessen de står i for å lykkes litt bedre?

  • Hvor stressa er du egentlig? Klarer du å skru ned tempoet for å oppleve magien?

  • Har du kontakt med pusten? Hva lærer det deg?

494 visninger1 kommentar

Siste innlegg

Se alle

1 Comment


oyvindur79
Mar 06, 2023

Tydelig og klar tale om hvordan tolmodighetens gave kan berike livet. Takk for at du deler styrke, håp og erfaring. 🙏💙

Like
bottom of page