
Jeg skulle skrive om tillit – ironisk nok etter å ha gått på en svindelmail og nesten gitt fra meg BankID. Jeg skulle bare rydde litt på Finn.no, men uvant som jeg var, trykket jeg feil og gikk meg vill i den digitale jungelen. En passende lærepenge – spesielt siden jeg nylig lo av ekskona for nesten å gjøre det samme. Karma, kanskje.
Livet endrer seg. Etter 23 år med samboerskap og ekteskap er det slutt. Hus skal selges, barna ut av gutterommet, ting må vekk. Hun skal skape, danse tango, leve livet. Jeg vil

heller trene ashtanga og meditere. Det er trist, men på tide.
Så hvorfor ble jeg så frustrert av denne svindelen? Tankene løp løpsk – fra sinne til ydmykelse. Men er ikke dette nettopp en påminnelse? En test på om jeg kan stå stødig uansett om dagen bringer triumf eller tap?
Jeg trenger ikke 1000 eller 5000 kroner for tingene mine. La dem gå til gjenbruk. Jeg trenger tid til praksis. Var det ikke lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å finne himmelen? Kanskje det er en mening med alt som skjer, også denne påminnelsen om hvor lett vi lar oss distrahere av apper, brukernavn og passord.
Hvis min identitet blir stjålet – hva er det egentlig de stjeler? En historie i en drøm? Alt kommer og går. Man må lære seg å hvile i uvissheten. Å forlate komfortsonen – den sløve smerten av det vante – er nødvendig for transformasjon.
Som Arjuna i Bhagavad Gita må vi møte kampen, men som et barn som leker kriger. Ingenting kan utrydde selvet – det er ufødt, evig, ren bevissthet. Skulle jeg ikke ha tillit til det? Alt jeg har erfart peker jo dit, også det som trosser vitenskapelige forklaringer, men stemmer med yogatradisjonens visdom.
Dharma – meningen med livet – er en vei, ikke en status. En vei fra løgn til sannhet, fra mørke til lys. Å nærme seg selvet er å se lyset. «Salige er de fattige i ånden» – ikke de åndssvake, men de som har et stille sinn, uten konstant mentalt kaos. Avlogget!
Så takk, svindelmail, for påminnelsen. Man trenger ikke være med på alt idioti, bare fordi det er normen. Jeg hørte en gammel ashtangi si: «Shiva takes care of his own.» Nærm deg sannhet og uselviskhet, så vil livet møte deg der. Jeg trenger ikke Word for å flytte setninger, en blyant holder. Kommer man i flyt, får man ri på bølgen – ha tillit til livet og la det bli som det blir.

Comments