Visdom!
Igjen så blir jeg forundret av hva som kommer når jeg skal søke og skrive. Det nytter ikke å late som, det nytter ikke å prøve å være noe. I møte med dere er jeg uten filter, uten maske. Dere ser meg, så det som kommer er ekte, fra meg. Om det er bra eller ikke, det er ikke så farlig fordi det er meg, som skriver rett fra hjertet. Sammen med dere er jeg meg og jeg er trygg. TAKK!
Jeg vil begynne med å lese noen linjer jeg har oversatt fra en veldig veldig klok mann som heter Mooji. Det går slik «Husker du for lenge lenge siden, før himmelen og universet eksisterte, fra før stjernene var her? Fra den tiden vi alle var ett, samlet i guds hjerte- husker du ikke? Husker du hvordan vi lurte på hvordan det ville være å vandre på jorden, har vi glemt vår sanne natur og bare tror vi på våre drømmer. Vil vår far forene oss igjen, til en enhet. Ved å vekke vårt sinn til det ekte.
Vi er blitt blinde? Vi evner ikke å se, innover. Alt handler om å jage, jage etter lykke, rikdom, og respekt. Enten fra naboen, sjefen, kompisen eller andre. Vi passerer hverandre i livet, uten å evne å se hverandre, se det som er ekte. For så vidt så har vi det så travelt at vi ikke engang ser, eller observerer vår egen lidelse, eller vårt eget liv. For å komme videre må vi slutte å søke utover, slutte å jage utover. Det finnes ingen svar der ute, det finnes ingen reelle svar der ute som vil bringe oss nærmere sannheten, og gi oss fred.
Visdommen har vi i oss, vi får svarene hvis vi søker. Hvis vi tørr å søke, tørr å be, tørr og lytte. Om vi kaller det universet, om vi kaller det en høyere makt, om vi kaller det for GUD, Ishvara eller hva. Visdommen vil komme til oss.
Det er på yogamatta når jeg har sittet i ro, og bedt om hjelp at jeg har fått svar på det jeg søker. Vi blir så fort distrahert, jeg blir så fort distrahert, jeg flyter hit og dit, jeg blir tatt av følelser og egoet mitt styrer stort sett mitt liv. Men jeg har et ønske, kanskje det er en drøm, jeg har et håp om at jeg vil stille mitt ego. Jeg jobber hver dag for å la egoet mitt få hvile, for er det noe jeg ikke trenger i mitt liv for å leve så er det et ego. Egoet mitt søker hele tiden etter anerkjennelse, etter respekt, etter å være noen. Samtidig så forteller egoet mitt meg at jeg ikke er god nok, jeg passer ikke inn. I en sosial sammenkomst hører jeg en stemme i hodet fortelle meg at det jeg har å si ikke er verdt å fortelle, det er ingen som vil høre på meg likevel, jeg hører at jeg er klomsete, jeg føler meg liten. Samtidig er det egoet mitt som forteller meg at jeg må være slik og sånn for å passe inn. Det er så slitsomt å bli styrt av egoet og mangelen på visdom. Når jeg tar av mentalt og egoet løper løpsk, det er da jeg skal puste INN- UT-INN-UT-INN-UT og roe ned- helt. Og kjenne etter innover, inn til kilden som er i meg og som er i alt og alle, kilden som bare er ren, uforanderlig, kjærlighet- ekte- Visdom. Det er da jeg finner ro, finner svar, finner trygghet og kjærlighet, jeg er god nok, jeg er et vakkert menneske, jeg er vidunderlig, som jeg er. Og det fineste er at det er du og dere også. Visdommen du har i deg tar ikke feil, visdommen- din kilde gir deg også svaret som du kanskje trenger. Du er god, du er fin, du er vidunderlig, du er et vakkert menneske. Det er bare å fortsette, ta gode valg, gjør rett, vær et godt forbilde for dem som søker. Og det kommer til å gå godt. Jeg trenger ikke å være noen, jeg er meg og jeg er god. Du trenger ikke å være noen, du er deg og du er god. Jeg er elsket, du er elsket. Vi er ett, sammen.
Du og jeg kan bidra til å endre verden, vi bidrar til å endre verden. Vi skaper kjærlighet hver dag, vi sprer kjærlighet hver dag. Jeg tror vi er på vei, kanskje vi er på vei, kanskje vi er på vei til å samles igjen, som ett. I guds hjerte
Comments