Det er relativt lett å slutte med rus og kriminalitet. Det som er vanskelig er å begynne å leve. Et meningsfullt liv, der du finner glede i de små øyeblikk i hverdagen, hvor du kan slappe av være deg selv og ikke fyres opp av rusens mange intense følelser, som faktisks bare er ubalanser i en falsk forkledning av spenning, virkelighetsflukt, action og dramatikk det ene øyeblikket, og kaos, lidelse og forvirring i det neste.

Den største fienden til vår egen tilfriskning er vårt eget sinn. Sinnet kan også bli vår beste venn, men problemet er ofte at vi sjelden forstår vårt eget beste. Vi søker tilfredsstillelse, anerkjennelse, lever ut impulser og behov, og glemmer lett å være ydmyke ovenfor hvor lett det er å gå seg vill som menneske.
Alle mine tanker, følelser, behov og drifter søker sin egen tilfredsstillelse, men denne intense berg og dalbanen av følelser og behov er like flyktig som vinden! Den feier oss lett over ende om vi ikke lærer oss å stå støtt og få litt distanse til alt det som rører seg på overflaten i vårt eget sinn.
Ydmykhet er en god støttespiller i denne prosessen. Å først observere tanker, følelser og impulser før man reagerer er viktig. Å stoppe opp. Ta et par pust og kjenne godt etter hva de ulike tanker, følelser og behov egentlig bunner i før man reagerer kan gi noen nye perspektiver. Kanskje kan man så oppdage en indre ro og støtte bak alle impulser, kaos motpoler og kontraster?
Om man erkjenner at sinnet er flyktig av natur, litt ubestemt og diffust, har man et bedre utgangspunkt til å takle den kontinuerlige strøm av inntrykk, sanseopplevelser og behov som river i oss.
Å kunne tenke klart, være til stede og oppdage en indre bevissthet som er stødig er krevende. Helt enkelt fordi sinnet er så rastløst av natur og det er vanskelig å forstå hvem man egentlig er bak alle ideer vi har om oss selv, andre og verden der ute.
Har du noen gang prøvd å stoppe opp å danne deg et overblikk over alle tanker, impulser, drifter og følelser som kommer på løpende bånd? Spør deg selv hvor kommer de egentlig fra? Hvor viktig er det å reagere, følge dem og leve de ut? Hva ligger der i den andre enden og hvilken tilfredsstillelse er det du egentlig oppnår om du får det som du vil? Hva er det som er så viktig? Når vi lykkes i å utforske intensjonene som driver oss blir det litt lettere å finne klarhet i hverdagen, tankene, sinnet, og ikke minst oss selv.

Harmoni, balanse, ro og indre glede er uunngåelige komponenter for et godt liv. Kan vi erkjenne at vår iboende rastløshet ofte kan skape mye støy og bli vår verste fiende om vi ikke lærer oss å få litt distanse. I vår natur trekkes vi mot nytelser og en søken etter tilfredsstillelse, men det suget og sulten er tomme og hule. Det kan aldri gi noen vedvarende tilfredstillelse på sikt. Flammens natur er å brenne. Den bør derfor reguleres.
Når begjæret og tilfredsstillelsen bare trekker oss ut av oss selv, er flyktige og avløses av nye behov, kan den da være vedvarende? Selvfølgelig ikke, det er suget i seg selv, flammen som brenner vi kjenner. Det er kraften som river i oss.
Glede, stabilitet, klarhet og innsikt er vaklende når man søker tilfredsstillelse og erkjennelse fra andre eller noe utenfor deg selv. Vi går oss vill og mister totalt retningen.
Å derfor stoppe opp, puste, være til stede, finne fokus og erkjenne hvor lett vi går oss vill er en mye tryggere metode for å bedre lære kjenne seg selv, andre og alt i dette flyktige livet som er i endring.
Større ydmykhet til hvordan vi oppfatter situasjoner, oss selv og andre er helt grunnleggende for å oppdage hva som skjuler seg bak overflaten, og denne overflaten er bare de grove konturene av noe større og dypere som det krever litt tid, innsats og fokus for å få tak på.
Det overfladiske blir lett banalt, kjedelig på lang sikt og vi går lett lei. Det dype og støttende derimot, skaper trygghet og forståelse, det gir oss ro og en opplevelse av klarhet. Vi fortjener alle å oppleve det på innsiden av oss selv.
For å komme dit hjelper det med en stor porsjon ydmykhet. Det hjelper å få bedre overblikk over alle våre reaksjonsmønstre, tanker og fornemmelser. Det gir litt distanse til vårt eget sinn som kan bli en god venn, en fiende eller noe totalt fremmed.
Alle mennesker fortjener glede og et godt liv. Det kommer ikke av seg selv. Vi må ta tak i vårt eget sinn og skape en god struktur, rutiner og handlingsmønstre som gjør at lysets kraft hjelper oss å se våre ubalanse, lyser opp vår hverdag, vårt sinn og stråler ut gjennom våre øyne. Man kjenner den kraften når den kommer og vi må ta vare på og beskytte den.
Større ydmykhet til andre, oss selv, alt og alle hjelper oss å oppleve en indre kraft. Det kan lære oss å bli hel når vi lærer oss å utvikle klare tanker. Ikke noen stykkevis og delt, en evig strøm av fragmenter, men noe som gir integrering, trygghet og stabilitet. Det er en fantastisk gave og et stort privilegium å ha med seg i hverdagen.

Comments