• ram148

Yoga ødela min ruskarriere

Hadde så innmari craving på rødvin og et lite trekk tjall her om dagen. Tankene skurra på høyt volum og bildene fra situasjoner jeg helst ikke vil være med på var overveldende. Skam. Sorg. Svik. Følelser av total meningsløshet. Natta sklei senere over i et mareritt og høye skrik.

Hvor deilig hadde det ikke vært med ei lita rødvinsfylla. Eller et par trekk på sølvpapiret. Bare for å komme over kneika. Kanskje finne litt ro, noen nye svar, bare glemme – og få en pause.

Våkner utslitt neste dag. Raver inn på badet. Ser meg selv dypt inn i øynene. Takknemlig. Tross alt. Ikke fyllesyk, ingen hang-over. Jeg har nå min egen lille rutine. Tar en dusj. Finner fram klær. Pusser tenner. Klokka er 05.30 og jeg er klar for min yogapraksis.

Men først drikker jeg litt kaffe i skumringen og skriver. 1-2 sider hver morgen i minst 20 min. En samtale med meg selv. Får det ut, ingen filter. Alt skal fram i dagen. Legger ikke skjul på noe. I dag er det veldig bråkete, men jeg velger å fullføre. Har tillit til prosessen. Det er mye glede i å fullføre. Kjenner på en glede å kunne fullføre mine intensjoner for dagen. Å være til stede for andre og meg selv.

Går opp i shalaen, ruller ut matta, trøtt, men kjenner en glede av å møte opp. Samasthiti, dype pust, sol-hilsener, stående posisjoner, så videre over i de sittende. Cato hjelper meg. Kommenterer at jeg ikke puster, at jeg er for rask. Det er vanskelig å holde fokus, men tross min vingling, rastløshet og vimsete adferd, merker jeg av yogaposisjonene gir meg en genuin styrke. Jeg løfter meg opp i bro, det gjør litt vondt, kjenner meg stiv, men jeg klarer å stå stødig i 3x10 pust og kjenner en indre fred og tilfredsstillelse fylle sinnet mitt.





Jeg skjønner nå at Yogaen har ødelagt ruskarrieren min. Gjennom denne praksisen klarer jeg å forholde meg til alle delene av meg selv. Min historie, min rastløshet, kriblingene i kroppen. Gode dager og dårlige dager. Jeg som hadde fått de fleste diagnoser man kunne få. De fleste hadde mistet trua, men nå står jeg faktisk opp hver morgen og møter meg selv, dagen og livet på en helt ny måte.


Nå gleder jeg meg til å stå opp hver dag. Å møte livets øyeblikk å ta del av hverdagen. Hvem skulle trudd det, selv om og tross alt ;-)


Yoga ødela hele min ruskarriere!



1,211 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle