Back In The Ring

E-post: KONTAKT

Vipps nummer: 583536

© 2019 by Back In The Ring.

  • Back in the Ring

Back in the Ring, INDIA 2019!

Oppdatert: jan. 10



17. november 2019 møtte vi de andre deltagerne på Gardermoen, det var en spent gjeng som møttes. Vi fikk fine hoodier og t-skjorter utdelt og team spiriten fikk en boost med en gang. Personlig så lurte jeg vel på hva som kom til å møte oss. Vi visste at vi skulle jobbe i slummen i Mumbai og hjelpe til og rydde en strand og en elv som heter Mithi river, en av verdens kanskje mest forurensede elver. Lite visste jeg eller vi om at vi skulle knytte vennskap, møte en gjestfrihet, se en livsglede og oppleve kjærlighet til medmennesker og gjester ulikt noe jeg noensinne har opplevd før. Samtidig som vi skulle få oppleve symptomet på menneskelig gi faen holdning til moder jord og forsøpling som jeg aldri har opplevd noe av. Jeg må bruke litt tid på akkurat det, menneskers holdning til forsøpling, overforbruk, ignoranse og dette gjelder absolutt ikke bare i India, det gjelder minst like mye eller mer i vesten og i Norge. India har ikke en fungerende infrastruktur som det er i Norge, så her til lands ser vi ikke søppla i like stor grad. Og India har 1,5 milliarder mennesker, Norge har rett i overkant av 5 millioner det er like mye som bodde på de 2 kvm som elven snodde seg gjennom i Mumbai. Ser du ut av bilvinduet i Norge så ser du søppel som ignorante mennesker kaster ut av bilvinduet uten en tanke om hvor det havner. Hadde vi hatt samme befolkningstetthet som India og Mumbai hadde det vært like mye søppel her også, det er jeg sikker på.



Det viktigste med de to ukene vi var med på å rydde i mithi river er den villigheten og håpet jeg så i øynene på de unge miljøfrivillige som jobbet sammen med Afroz Shah og hans organisasjon.

Når vi dag etter dag, jobbet med holdningsendringer hos lokalbefolkningen i Filthi Pahda (slummen ved Miethi river) og samlet inn søppel fra de + at vi selvfølgelig ryddet de første 200 meterne av selve elven. Engasjementet til de unge, kjærligheten de har til moder jord og selvfølgelig forpliktelsen eller eierskapet til det de holder på med uke etter uke, mnd etter mnd og år etter år rundt om i Mumbai og andre steder er og var ufattelig fint og få lære og kjenne tiden vi var med de. Jeg er trygg på at med slike flotte unge mennesker som engasjerer fler og fler og selvfølgelig teamet til Afroz Shah og andre som får opp øynene for misbruket vi mennesker utøver mot moder jord vil vår holdning endres.



Vi startet hver dag i Mumbai med at vi sto opp kl 04:30 og dusjet og gjorde oss klare for dagens første sankrit studie hvor vi chantet to chanter en som het Adityahrdayam og en som het Ganapati monsana Pooja, dette holdt vi på med ca en time frem til kl 05:00 også var det 30 minutter med japamala meditasjon. Denne formen for meditasjon er ganske fin og litt enklere og få tak i liksom fordi i hvert for meg er det litt enklere og samle hodet når jeg drar et kjede som består av 108 frø som ligger mellom langfinger og pekefinger med hjelp av tommelen igjen og igjen.


Vi fortsatte morningen ved at vi begynte med dagens ashtanga praksis som varte i ca 1 time og 30 minutter og noen hadde litt lengre praksis kanskje opp mot to timer. Avreise til Filthi Pada var kl 08:30 og fra kl 09:30 hadde vi yogapraksis for de fine frivillige menneske og noen av de lokale beboerne fra slummen, Alexander ledet timen med sin stødige og myke stemme mens vi andre assisterte deltakerne, det var en meget meget fin opplevelse. Jeg så flere av de som deltok som virkelig tok til seg yogaen og ikke minst tror jeg at flere fikk tak i essensen i yoga og tok den med seg ut i hverdagen. Hver dag så spiste vi frokost sammen og vi spiste med fingrene av tre stk store fat, i begynnelsen var det kanskje noen som rynket på nesa men det var en veldig fin og nær opplevelse. Så fortsatte vi dagene med rydding, og holdningsarbeid i slummen. Det var veldig veldig slitsomt, det var veldig veldig givende og arbeidet og opplevelsen forandret meg. Uansett hvor vi gikk og banket på dører ble vi møtt med gjestfrihet og jeg skal fortelle dere et ordtak som Inderne lever etter det går slik « kom som en gjest og gå som en venn». Uansett hvor fattige de var, eller om de hadde litt så ga de av det de hadde, vi ble invitert på chaite eller mat omtrent hvor vi gikk. Indere er et fantastisk folkeslag, i hvert fall de jeg møtte.


Jeg kunne skrevet så mye og mye mer om hver dag, men jeg tror jeg har fått med meg det viktigste fra ukene i Mumbai, følelsene og håpet jeg fikk fra menneskene vi møtte håper jeg at jeg har klart og formidle litt av. Nå skal jeg skrive litt om fortsettelsen!



Vi ble invitert til et sted som heter utropicana på Alibaug av Samatech foundation, Utropicana er en sjukt fin resort som ønsket og gi oss et opphold på. Det er syke forskjeller i India, de rike er så sykt rike og de fattige er så sykt fattige, det er dessverre slik verden er og vi kan ikke gjøre annet enn å gi til de som trenger det. Uansett hvor du bor, hvem du er eller hvor mye eller lite du har kan du gi noe til noen som trenger noe. Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe. Vi bodde fint i egne villaer, vi spiste fint, vi badet i basseng og vi det var underholdning hyret inn for oss. Jeg holdt på og glemme og fortelle at Utropicana gjør masse for nærområdet, blant annet så organiserer de planting av trær og det fikk vi være med på. Samt at det var et prosjekt om håndhygiene for lokale barn som Samatech foundation holdt på Utropicana sine lokaler.


Tiden i Mumbai var over og vi skulle videre til Mangalore med fly også videre til en landsby som heter Pandeshwar. Der bodde vi hos en av vår guru Alexander Medin sin studievenn fra Mysore som heter Vijaya Kumar og han familie. Dette er en brahmin familie som vier sitt liv til å la folk fra hele verden komme og studere ashtanga yoga og yogafilosofi. Jeg har lært så mye, og tilegnet meg så mye kunnskap og fått yogaen enda mer under huden eller inn i sjelen. Det og få være så privilegert å få være med på denne turen og få oppleve alt jeg har opplevd, få den kunnskapen og yogafilosofien ikke bare fra en guru men to guruer gjør meg ydmyk. Jeg har opplevd en nærhet til en åndelighet og spirualitet som for meg handler om å være åpen for en ren, klar, trygg og god kraft av kjærlighet. Vi bodde enkelt, vi satt på gulvet fra tidlig om morningen under sanskritklassene til Alexander, vi satt på gulvet under måltider og vi spiste med hendene, eller hånda altså den høyre. Vi lærte og chante og fikk oppleve puja et religiøst ofringsritualet av de lokale prestene. Det var kun kaldt vann i dusjen og det var ikke mulig med toalettpapir kun en spyler til å spyle stompen etter nr 2, og for å bli skikkelig ren måtte man bruke venstrehånden, det er derfor man spiser med høyre😉 Vi har vasket klær for hånd og vi har som sagt levd enkelt. Men du verden så deilig det er, det er så deilig å kjenne på at jeg fungerer godt under enkle forhold, jeg liker det og jeg håper jeg får flere opplevelser i India. Jeg er ikke ferdig med India, morIndia har fått taket på meg og jeg elsker det.



Tusen takk til Guru Alexander Medin og back in the ring- og ikke minst tusen takk til Fru Ellen Medin som lar oss få av tiden til Alexander og tusen takk til Oscar og bonusgutta til Alexander.


Tusen takk til Guru Vijaya Kumar og hans fantastiske Brahmin familie. Love you 😊


Tusen takk til det norske konsulatet og Generalkonsul Ann Ollestad for støtte til denne turen og ikke minst for at du hostet middag og sammenkomst for Back in the ring, Afroz Shah foundation, Samatech Foundation, Jotun India og de herlige frivillige.


Tusen takk til Samatech Foundation, Jotun India, Rotary Mumbai, Utropicana Aliboug og tusen takk til dere andre nydelige mennesker som jeg har vært så heldig å være med i en mnd. Jeg er så glad i dere, vi er Back in the ring!!


Godt nytt år!


Richard Grønlie

203 visninger