Denne teksten er skrevet av vår kloke lærer Kim. Han hadde lenge stor motstand på alt som hadde med disiplin å gjøre. Nå jobber han, veileder andre og sprer positivitet, gnist og glød med sine lekne kåserier.
Klokka er ti om kvelden. Jeg fyller en skål med sjokolade, og setter meg ned i godstolen. Jeg skrur på TV´en, og begynner å surfe gjennom kanalene. “Er det noe å se på?” undrer jeg. Men jeg gidder ikke å lete etter noe. “Kanskje jeg skulle spille litt i stedet?”. Men jeg gidder ikke det heller. Jeg orker ikke å begynne med det nå. Når sant skal sies, kjenner jeg meg egentlig litt frustrert. Men hvorfor? Det har jo ikke skjedd noe i dag, som tilsier at jeg skulle være det. Jeg begynner å gruble over det, mens armen min strekker seg febrilsk etter en sjokoladebit. Hva kan det komme av? Litt etter litt minker skålen med sjokolade, og jeg er ikke noe nærmere svaret. Men så, plutselig slår det meg. Jeg er frustrert over at jeg ikke har
fått gjort noe som helst i dag. Vel, ikke noe av det jeg hadde tenkt til å gjøre, i alle fall. I dag hadde jeg ingenting i kalenderen, bortsett fra å skrive et par jobbsøknader. Jeg skulle bare slappe av og kose meg. Teste et nytt spill som jeg har kjøpt. Og hvis jeg fikk tid, skulle jeg finne en film på Netflix. Og det er det som er greia, Nå som jeg endelig har satt meg ned, har jeg ikke tid til å gjøre det jeg ville. Må legge meg. Skal opp tidlig i morgen.
-Så…, Hva kom i veien?
Vel, det hele startet kl.08:00 i dag morges. Gitarsoloen fra “Whiskey in the jar” med Metallica, kimer ut av telefonen. Vekkerklokka. Jeg står opp, rer opp senga, og går ut på kjøkkenet. Heldigvis hadde jeg fylt kaffetrakteren med både vann og kaffe i går kveld, før jeg gikk til sengs. Så det tar bare noen få minutter før kaffen er klar. Så går jeg inn på badet, og gjør unna morgenstellet. Mmm, jeg kjenner lukten av nytraktet kaffe. Jeg fyller en kopp, og går ut på verandaen. Tenner en sigg. Sjekker om dagpengene fra NAV har kommet. Det har de.
“Hmmm, det hadde jo vært digg med noen øl, og kanskje en flis å røyke på”, tenker jeg. Ja, jeg er rusavhengig. Har vært det helt siden fatter`n dumpa oss da jeg var 14, og dro til
Thailand for å finne ei ung dame, som han kunne bli lykkelig med. Nå er det bare meg og mutter`n igjen, men hun er for tiden på avrusing, Igjen. Trygt å si at hun ikke taklet bruddet så bra. Alkoholen har ødelagt henne helt.
Selv prøver jeg å komme meg gjennom hverdagen på best mulig måte. Fylle dagene med noe positivt, i stedet for å ruse meg. Men det er vanskelig. Særlig når det beste jeg vet, er å røyke meg bøttefjern mens ølen går ned på høykant for å unngå noiaen jeg får av hasjen.
Jeg kjenner suget etter rus komme krypende. Så jeg ringer sponsoren min i NA. Jeg har
vært i NA i fem måneder, og hatt sponsor i to. Vi har god kjemi, og han er en god støtte for meg. Vi har en kort samtale, før vi blir enige om å møtes på en cafe utenfor sentrum. Jeg tar første t-bane for å møte han. Han blir glad når han ser meg. Han sier at jeg tok det rette valget ved å møte han. “Du har god disiplin”, sier han. Han prater ofte om det ordet. Disiplin. Han prøver å lære meg at disiplin er selve nøkkelen til å gjøre en positiv endring i livet. Han sier at det er viktig å endre vaner og rutiner, slik at jeg skal kunne erstatte det gamle, med noe nytt. Han beskriver livet som en kornåker, og kornene i denne åkeren, representerer våre tanke- og handlingsmønstre. “Du må brenne åkeren”, sier han ofte. Jeg aner ikk
e hvor han har det fra, og jeg vet ikke om jeg helt forstår hva han mener med det. Men sponsoren min har vært rusfri i ni år nå, og han sier at uten disiplin, ville han aldri klart å komme seg ut av miljøet. Så jeg tar han på alvor. Etter en lang stund avslutter vi samtalen, og jeg tar fatt på hjemveien. Russuget er borte, og jeg er motivert til å holde meg rusfri resten av dagen. Jeg bestemmer meg for å gå hjem, i stedet for å ta t-banen. Mens jeg går bortover, reflekterer jeg litt over det vi har pratet om. Dette med disiplin. Ærlig talt, så synes jeg at disiplin er kjedelig. Gørr kjedelig. Det minner meg om da jeg gikk på barneskolen. Mutter`n sa alltid til meg at jeg måtte gjøre ferdig leksene, før jeg fikk gå ut å leke. Jeg husker at jeg tolket det som en form for straff, siden jeg måtte gjøre noe jeg ikke ville. Det var det samme rundt middagsbordet. Jeg fikk aldri forlate bordet, før jeg hadde spilt opp alt på tallerkenen. Der var det fatter`n som var den strenge forelderen.
Det er kanskje derfor jeg har et dårlig forhold til disiplin. Det minner meg om denne “straffen” fra barndommen. I voksen alder har jeg alltid gjort det jeg følte for, der og da. Jeg har trodd at det er det som er å leve livet. bare være fri, og gjøre det man har lyst til. Og se hvor det førte meg. Til et liv med festing, uten noe ansvar eller bekymring for noe som helst.
På veien kommer jeg over et blått og fint hus, med koselige lyslanterner på trappen. På skiltet utenfor, står det “Tilbake i ringen”. De tilbyr hjelp til mennesker som har falt litt utenfor, men som ønsker å få livet sitt på rett kjøl igjen. Jeg blir nysgjerrig, og vil undersøke nærmere. Men døra er låst. De åpner igjen i morgen kl. 09.00, og jeg bestemmer meg for å komme tilbake da.
Omsider kommer jeg hjem, etter en tur innom butikken for å handle inn mat og andre ting som jeg trenger. Og sjokolade. Masse sjokolade. Jeg er avhengig av sjokolade, så jeg ikke skal få lyst på øl. Jeg lager en god kyllinggryte med salat ved siden av, til middag. Tar oppvasken, og går ut med søpla. Så skriver jeg de jobbsøknadene som jeg skulle gjøre i dag. Kjedelig jobb, men jeg bare måtte få det gjort. Ellers mister jeg dagpengene mine.
Tilbake i godstolen, tom for sjokolade, og som sagt, litt frustrert over at jeg ikke fikk tid til å teste spill, eller se film. Men samtidig er jeg fornøyd med dagen allikevel. Jeg har fått gjort noe ut av den, i stedet for å bare sitte hjemme. Igjen begynner jeg å reflektere litt over samtalen jeg hadde med sponsoren min tidligere på dagen. Så, helt ut av det blå, går det opp et lys for meg. Som jeg nevnte tidligere, liker jeg ikke dette med disiplin noe særlig. Men, hele dagen i dag har jo gått til å gjøre disiplinerte handlinger. Bare tenk over det. Jeg stod opp da vekkerklokka ringte. Uten at jeg hadde trengt å stå opp så tidlig. Jeg redde opp sengen, noe jeg aldri gjorde før. Da jeg kjente på et russug, valgte jeg å gjøre noe med det, i stedet for å gi etter. Jeg har laget middag, i stedet for å bare hive en frossenpizza i ovnen, slik jeg pleide å gjøre. Og jeg fikk skrevet de søknadene som jeg skulle. Jeg har vært disiplinert i hele dag. Og det føles bra. Jeg har da overhodet ingen grunn til å være frustrert. Når jeg tenker meg om, har jeg egentlig vært ganske disiplinert den siste tiden, særlig etter at jeg fikk sponsoren min. Jeg har bare ikke sett det selv. Er det fordi jeg har et anstrengt forhold til det ordet? Jeg begynner å se ting klarere nå. Disiplin er jo ikke en straff, men heller en frigjøring. For å kunne endre våre vaner, må vi tørre å gi slipp på de. Og det er i grunn ganske skummelt. Vanene våre, gode eller dårlige, er som et anker for tryggheten. Det er noe kjent for oss, og vi identifiserer oss gjerne med de. Jeg har alltid trodd at vaneendring kun dreier seg om besluttsomhet, men nå forstår jeg at den besluttsomheten styres av disiplin. Hva mer styres av disiplin, undrer jeg. Hva med tålmodigheten min? Eller utålmodigheten, som er et mer passende ord. Kan disiplin gjøre meg til et mer tålmodig menneske? Eller min manglende konsentrasjonsevne? Jeg er ikke i stand til å konsentrere meg i mer enn to minutter av gangen. Kan disiplin hjelpe meg til å holde fokus lenger? Hva om jeg blir enda mer bevisst på å være disiplinert? Vil jeg kunne bli en bedre utgave av meg selv?
Spørsmålene bare fortsetter å strømme på. Men klokka er mye, og jeg må legge meg. Jeg fyller kaffetrakteren med kaffe og vann, slik at den står klar i morgen tidlig. Så pusser jeg tennene, og går til sengs. Før jeg sover, sender jeg en sms til sponsoren min. Jeg skriver bare ett ord, "takk". Jeg kjenner meg både inspirert og motivert til å utforske hvilke krefter som ligger i ordet “disiplin”, og jeg ser frem til en ny dag med disiplinerte handlinger i morgen. Og jeg har allerede notert en i kalenderen. “ Klokken 09.00, Tilbake i ringen”.
Comments