Karma Yoga
Å stå i de utfordringene man møter, med en indre ro, uten å la seg distrahere av sinnets og livets mange motpoler. Det er yoga. Det er krevende i begynnelsen for man merker hvor rastløst sinnet og sansene er. Ikke minst hvor flyktige vi er som mennesker. Å konsentrere seg og å finne fokus på én ting av gangen er vanskelig. Det har vi fått oppleve under hele denne reisen.
Samtidig har vi fått innblikk i hvordan andre kulturer og mennesker har det. I Norge er vi privilegerte med sosiale sikkerhetsnett som fanger opp folk som blir syke eller ikke klarer å jobbe. Her i India er det litt andre premisser. I utfordringene det er å overleve her er det også en annen kreativitet, arbeidsglød, tillit og behov for å skape en viss trygghet og forutsigbarhet.
Vi hadde gleden av å besøke slummen i går. Det er mye å si om det og hvordan folk mangler innlagt vann, toalett og må tjuvkoble seg på strømnettet. Tross dette var det stolte familier vi møtte, som kjenner seg privilegerte over at de kan jobbe, bidra til familien og om noen år kanskje få bygget en ny etasje på den lille mur-klossen de bor i. Komme seg litt opp i livet. Fortsette å drømme, men viktigst av alt var en livsnerve og livsglede som inspirerte.
Mumbai er også full av fristelser og det har vært krevende for mange å stå imot. Sånn er livet noen ganger, men det er også karakterbyggende når vi kommer oss igjennom. Å jobbe her i varmen, støvet, støyen og å møte sine begrensninger er krevende. Det er så lett å bytte bort kjedsommelighet med forfengelighet, tungsinn med underholdning og smerte med kjappe løsninger.
Øvelsen er alltid å møte seg selv der man er. Noen har stor arbeidskapasitet, andre ikke, men det viktigste er å gjøre så godt man kan. Det er noe forløsende i det i å gjøre sitt beste. Det er også en veldig tilfredsstillende følelse å sitte igjen med. Å stå til tjeneste, uten å forvente noe, kjenne på gleden av iboende ressurser og oppdage det vakre livet som pulserer i hvert øyeblikk her og nå.
Det er også varmt, det går en kule varmt og folk er slitne. De siste dagene kommer mye til overflaten og alle har vi vårt og stri med. Det koker lett over, så husker vi hvorfor vi er her. Tar noen pust og kommer tilbake i water.
Det er lett å skylde på andre for våre utfordringer og problemer. Livet er beintøft til tider og når du ikke har noen steder å gjemme ting unna må man ta tak i det som er. Vår egen uro, forventningens bøyer, latskapens blytunge byrder og galskapens mange utrykk. Det er krevende å være menneske og det er alltid lettere å sveve rundt i sansenes lunefulle teater, enn å våkne se seg selv der man er og forstå at det er kun jeg som kan gjøre jobben. Den tilstedeværelsen kan være øyeblikkelig eller komme krypende over mange år. Når den først kommer, er det ingen vei tilbake. For livet her og nå er alltid vakkert. Det handler bare om øyet som ser, hva man ønsker å vektlegge og hvilken virkelighet man klarer å romme i hjertet.
Comments