Ninas tanker om trygghet, vår første grunnstein.
Når jeg våkner opp om morgenen. Etter en god natts søvn, føler jeg meg trygg under den varme dyna. Den gir meg beskyttelse og jeg er takknemlig for at jeg har det godt.
MEN
Tankene mine går til de som ikke engang har en seng, eller en god varm dyne – til de som i løpet av natten hører sirener - bombing – lever ett liv i frykt, og utrygghet.
Jeg er heldig som har ett godt sted å bo og god en økonomi som gir meg trygghet. Jeg er omringet av gode venner og familie, og jeg har yoga som en grunnpilar i mitt liv.
De gangene i livet jeg har følt meg utrygg har vært når andre truer meg.
Mennesker som er påtrengende. Mennesker som er ustabile.
Når min egen stemme ikke blir hørt og jeg ikke blir respektert. Når jeg ikke vet hvor jeg skal sove, eller har gått meg vill. Bekymringer som skaper engstelse og utrygghet.
Jeg føler meg også utrygg når jeg går på glatt is. Når det blanke underlaget slipper unna og pang der ligger jeg. Hva skjer da, når jeg faller?
Jo, det gjør mest sannsynlig veldig vondt – jeg blir redd inni meg for om jeg har brukket noe, eller om jeg har ødelagt noe annet jeg hadde med meg. Jeg blir redd for å reise meg, for jeg kan jo falle igjen. Jeg blir redd for hvordan det skal gå med meg fysisk. Hvor lang tid vil det ta og reparere skaden? Arret som skrekken har lagt på sjelen min, og skaden som syntes fysisk. Brukket håndledd… sykehus, operasjon, smerter, lidelse – og en læring. Hvorfor skjedde dette?
Hvorfor gikk jeg der hvor jeg var utrygg? Hvorfor var jeg ikke bedre skodd etter forholda?
Det er slik jeg kan se på livet – hva lærte jeg av mine erfaringer?
Vi tar alle noen sjanser – og det er lett å være etterpåklok, men der og da når vi går på glattisen, så håper vi det går bra. Faller vi, ja da reiser vi oss igjen – kloke av erfaringer har vi på brodder på neste gang, eller i det minste strør for å beholde stødigheten.
Det godt å ha noen holdepunkt i livet, som gir stødighet og trygghet..
Allikevel er det perioder i livet hvor jeg har vaklet meg gjennom utfordringer, gått på glattisen, ramlet for så å reise meg igjen.
Da jeg jobbet på Nøsen, fikk jeg en liten lapp med en beskjed: Let your energy be used to build, not destroy.
Det har vært veldig lett å bryte ned energien min med fest og høy partyføring, istedenfor å bygge opp min egen styrke og blomstre.
Livet er en berg og dalbane -og det er gjennom motgang man blir sterkere og utvikler seg.
For meg har yoga praksis vært ett stødig holdepunkt. Jeg har praktisert siden 2000, så jeg kan nesten ikke huske hvordan det var uten.
Det hjelper også å prate med en god venn, lytte til musikk, meditere og gå en tur ut i naturen, bare for å få klarna hodet.
Så jeg er takknemlig for alt jeg har opplevd i livet. Det gir meg en større trygghet og være trygg i meg selv, også i de periodene som har vært mer utfordrende. Det å komme seg opp på beina igjen.
Men… det som faktisk gjør meg utrygg i dagens samfunn, er når jeg ser hvordan vi behandler naturen gjennom ødeleggelser, og ikke minst hvordan vi behandler hverandre gjennom krig og uoverstemmelser.
Det er ikke en selvfølge at alle har det bra og føler seg trygge. Verken dyr eller mennesker. Eller naturen som så dann. Det er mange grusomheter rundt i verden som gjør meg utrygg.
Hvor bærer det hen?
Når kvelden kommer, legger jeg meg i en god seng, trekker den varme dyna over meg, lukker øyene og drømmer om fred i verden, og jeg våkner hører jeg fuglekvitter og sang. Men alle har de ikke slik…
Jeg vil avslutte med en chant jeg er glad i.
Sarvesam Svastir Bhavantu – Sarvesam Santir Bhavatu – Sarvesam Purnam Bhavatu – Sarvesam Mangalam Bhavatu – Brhadaranyaka Upanisad
May all beings experience well-being. May all beings feel real peace. May all beings experience wholeness. And may all experinece what is good and beautiful.
Shanti Shanti Shanti Hari Om
Comments