Vi er en litt brokete gjeng i BITR som alle gjør vårt beste i henhold til kapasitet. Noen er kvikke, andre er handlingskraftige, for andre går det litt langsommere, men sammen er vi på vei til å stake ut en ny kurs bort fra rus og kriminalitet.
Hva mange har til felles er noen sår, vondter og verker fra fortiden som preger våre liv. Disse arrene fra fortiden farger vår bevissthet og gir til tider noen dysfunksjonelle evner som kan skape litt støy og uro i hverdagen. Å finne lindring fra disse er en utfordrende prosess og mange faktorer spiller inn for å kunne lykkes.
En viktig faktor vi har jobbet med de siste ukene blant våre lærere er fordypning og studie. «Kroppen holder Regnskap» er en velskreven bok av psykiater Bessel van der Kolk, som er en viktig pioner i arbeidet med traumer. Van der Kolk begynte sitt arbeid med veteraner på 70-tallet og har senere blitt en av verdens ledende eksperter på feltet.
Flux-forlag har oversatt denne boken til norsk og vi har brukt anledningen til å fordype oss sammen over de siste ukene. For de som er interessert gir vi et kort sammendrag av hovedtemaene boken tar opp over seks deler.
Kort oppsummert viser Van der Kolk hvordan traumer forandrer kropp og hjerne på en måte som påvirker vår selvkontroll, vår evne til å føle glede, engasjement og tillit.
Han viser til begrensningene med tradisjonell allopati og løfter fram bruken av innovative metoder som meditasjon, sport, drama og yoga. Dette kan være viktige virkemiddel i å fremme en bedre forståelse av kropp, sinn, hjerne og vår operative bevissthet.
Under følger 1. sammendrag og vi anbefaler boken på det varmeste for alle som ønsker å sette seg inn i hvordan vi alle direkte eller indirekte påvirkes av traumer i større eller mindre grad.
Kroppen holder Regnskap – Del 1 - Sammendrag
Kroppen holder Regnskap er en bok om de fysiske og følelsesmessige effektene av traumer. Den diskuterer traumer relatert til vold, overgrep, og andre vanskelige opplevelser.
De fleste av oss ser på traumer som noe som skjer med andre mennesker, men flere mennesker enn vi tror er påvirket av det så det er derfor spesielt viktig å vise aktsomhet og forståelse med våre deltagere og elever.
Ofte forbinder vi traumer med soldater, krigsfanger og flyktninger – men sannheten er at traumer kan påvirke oss alle i større eller mindre grad og forme vår personlighet, utrykk og væremåte.
Nå kan vi kanskje spørre oss: Hva er Traumer? Jo, kort oppsummert kaller Bessel van der Kolk det «en emosjonell respons på et ekstremt øyeblikk med stress og smerte, som forårsaker langsiktig psykisk og fysisk skade». Sp ekstremt stress og smerte er traumer!
Selv om vi kanskje ikke har opplevd traumer selv, kjenner vi mest sannsynligvis noen som har og blitt påvirket av ulike former for smerte. sinnslidelser og traumer. Grunnene skal vi ikke spekulere så mye i, men det setter seg i kroppen og vår psyke.
Samtidsforskning utført av senteret for sykdomsforebygging i USA (Center for Disease Control and Prevention), og andre, peker på den harde virkeligheten av traumer i USA. 1) Ett av fem barn har blitt seksuelt misbrukt. 2) Tolv millioner kvinner har vært ofre for voldtekt. 3) Ett av tre par utøver fysisk vold. 4) 25 % av amerikanerne vokste opp med en alkoholisert forelder. 5) De fleste amerikanere har opplevd en voldelig forbrytelse i løpet av livet.
Dette er sjokkerende lesning og vi bør derfor ikke avfeie traumer som en manglende evne til å ta tak i seg selv eller være fanget i fortiden. Til tross for at det noen ganger blir oppfattet som sjeldent, er traumer et utbredt problem i dagens samfunn som kan påvirke oss alle!
Psykiater Bessel van Der Kolk, forsker og forfatter av boken vi studerer, har viet sin karriere til å utforske virkningen av traumer, og jeg tror det vil tilføre oss mye som lærere og medmennesker om vi setter oss dypere inn i dette sammen.
Til tross for utbredelsen av traumer, er posttraumatisk stresslidelse, PTSD (en psykisk helsetilstand utløst av traumer) og behandlingen av den et relativt nytt studiefelt. Grunnlaget ble gjort da Bessel van der Kolk først begynte å jobbe med traumatiserte
individer (veteraner på 1970-tallet) og det fantes lite eller ingen litteratur å stole på. Van der kolk søkte gjennom kjente journaler og bibliotek, men fant nesten ingen bøker om traumer og effektene av dette.
I studiet av veteranene på 70 tallet la van der Kolk tidlig merke til visse fellestrekk blant disse veteranene. Det la grunnlaget for empiriske bevis som utviklet selve fagfelte rundt traumer og hvordan dette påvirker oss. En fellesnevner for mange veteraner var at de følte seg nummen, ute av stand til å engasjere seg følelsesmessig med andre mennesker. De virket også ute av stand til å flykte fra de traumatiske hendelsene de hadde opplevd, og denne forvrengte virkelighetsfølelsen stoppet dem fra å leve i nuet.
For å vise hvilken effekt traumer har på vår grunnleggende persepsjon, og hvordan dette kan forme vår bevissthet trekker van der Kolk frem en hendelse der veteraner hadde en tendens til å se i tilfeldige blekkflekker, og lage sine egne projiseringer rundt disse basert på tidligere erfaringer. Dette la grunnlaget for hva som senere ble kalt Rorschach-testen.
Her kom det fram at noen veteraner ville umiddelbart oppleve tilbakeblikk, som beskrev parterte lemmer eller tapte kamerater. Andre ville ikke se noe i det hele tatt.
Dette førte til at van der Kolk innså at ofre for traumer er fanget inne i dette (de bevisste eller ubevisste minner fra fortiden) – og de projiserer dette over på alt de ser.
Denne «fellen», eller defekten, får dem til å miste evnen til å bruke fantasien og dette tapet er svekkende, helt enkelt fordi selve fantasien er det som får oss til å drømme og håpe på en bedre fremtid.
I løpet av denne forskningsperioden diagnostiserte van der Kolk og hans kolleger veteraner med en mengde ulike tilstander, inkludert rusavhengighet og depresjon. Svært få ble bedre med tradisjonell behandling for disse feildiagnosene og heldigvis kom det et vendepunkt på 1980-tallet.
En gruppe veteraner og psykiatere lobbet for at begrepet "PTSD" skulle aksepteres av American Psychiatric Association.Anerkjennelsen av PTSD, kombinert med nye verktøy som gjorde det mulig for forskere å se effekten av traumer på hjernen, førte til en ny bølge av forskning. 80-talls PTSD gjenkjennelser ledet senere til utviklingen av skanninger av hjernen på 90-tallet der de kunne kartlegge hvor det var aktivitet i de forskjellige delene av hjernen gjennom FMRI
I dag vet vi at traumer forårsaker overvåkenhet (alarmberedskap) til trussel og økte stresshormoner, og gjør det vanskelig for oss å fungere i nåtid, da hendelsen ofte ligger der og murrer og svekker vår evne til planlegging, orientering og evnen til å skille relevant fra irrelevant informasjon, noe som resulterer i kaos, og gjør at kropp og sinn lett forblir i en konstant frykt eller alarmberedskap.
Denne seneste kunnskapen har gitt klinikerne innsikt i hvordan traumer endrer selve hjernens struktur og hvordan dette best kan behandles. Så i kapitlene som følger, skal vi utforske vitenskapen om traumer, hvordan det kan føre til tap av selvfølelse, og hvorfor det kan hjelpe å gjenvinne kontrollen over kroppen din. Avslutningsvis er det viktig å framheve at traumer forårsaker en økt respons på trusler, økte stresshormoner og en redusert evne til å skille mellom relevant og irrelevant informasjon – dette er en gjentagende problemstilling for mange vi jobber med og vi skal derfor sammen sette oss inn i denne boken over de neste månedene sammen.
Kort oppsummering av hovedpunktene fra denne 1. del.
1. Selv om traumer noen ganger oppfattes som sjeldne, har de sannsynligvis påvirket oss alle.
2. Traumer er en følelsesmessig respons på ekstreme øyeblikk med stress og smerte som forårsaker langvarig fysisk og følelsesmessig skade.
3. Traumer forårsaker sinnslidelser og fremmer en økt respons på trussel og alt som følger av dette.