Som alltid når jeg skal skrive om en grunnsten så bruker ganske mye tid på å filosofere over akkurat den grunnstenen. Og som alltid før jeg setter meg ned for å skrive så er jeg spent, det sildrer litt i kroppen min, av forventning over hva som kommer. For det vet jeg jo ikke, ikke sånn egentlig fordi jeg skriver fra hjertet.
Felleskap, for meg er det så utrolig viktig og felleskap har vært en av mine nøkler for å tilfriskne og for å fortsatt være i utvikling. Det er når jeg har vært i ukjente omgivelser som har vært utrygge, med trygge mennesker at jeg har utviklet meg, tilfrisknet, kunne møtt angsten min, det dårlige selvbildet og healet. Det er jo mange felleskap som er viktige for meg, blant annet BITR og Veien-tilbake. Det er på min første sommerfestival tilbake i 2019 at jeg lærte at jeg faktisk fungerer blant mange ukjente, over mange intense dager. Pilgrimsvandringen, den også i 2019 at jeg virkelig tok inn over meg at menneskene der ute, ukjente mennesker er gode og fine. Når vi ble invitert med inn til den fantastiske damen i Oppdal som står på for å diske opp med en eventyrlig lunsj, som er av en slik størrelse at hun må med seg en venninne for å hjelpe seg. I fra å leve i selvhat, samfunnshat og med et menneskehat så har jeg snudd helt, mye på grunn av felleskapene, jeg ser det gode i mennesket, jeg ser omsorgen og kjærligheten de fleste mennesker har. Mestringen jeg har fått kjenne på gjennom Veien-tilbake på Birken (Løp, ski, sykkel) og andre arrangementer. Selvfølelsen min som har blitt mye bedre fordi jeg har vært med, blitt utfordret og utviklet meg, som nevnt over med trygge mennesker gjerne i litt utrygge settinger.
Nå er det slik for meg, at det å kjenne på usikkerhet det er en god pekepinn på at noe skjer, energi flyttes og det skjer en utvikling. Og for meg så er det blitt en leveregel, ut i det ukjente, flytt på energi, skap noe. Skal jeg komme med noen råd, så må det nettopp være det, kjenner du på en utrygghet? Omfavn den, skap et rom inne i hodet ditt, hvor du omfavner det utrygge, og vær sikker på at du er på rett vei, fordi du flytter på energi, du skaper noe, du utvikles. Og hvis du kjenner i hjertet eller i mellomgulvet en antydning til en god følelse, så vet du at universet guider deg. Men da må du ha tid, tid til å kjenne etter, tid til å puste, meditere, føle. Universet guider oss, hele tiden hvis du og jeg tar oss tid til å lytte, der inne i det rommet som er stille. Helt stille, fri for tanker, lyder, rommet mellom tankene, stille, fredelig, der er svarene. Også må vi stole på at så lenge vi handler i tråd med gode intensjoner, gjør gode handlinger, sprer kjærlighet og handler i kjærlighet, så vil det gå fint. Det er umulig at det ikke går fint.
Avslutningsvis så vil jeg fortelle noe som er fint. 12 januar 2018 ble Line og jeg arrestert av politiet som lå skjult og stormet frem når bilen vi satt i stoppet i en oppkjørsel. I denne bilen var det mengder med stoff, jeg hadde mengder med stoff på meg. Vi satt i arresten dagen etterpå, ungene skulle blitt hentet av oss denne dagen på skolen. Barnevernet var dem som hentet de sammen med min mor og stefar. Line og jeg hadde over lang tid vært i et pill råttent felleskap. Tirsdag 07.02.2023 fikk vi en mail fra vår advokat, i den mailen var det et vedtak fra Barneverns og helsenemnda. Det står at barnevernets omsorgsovertakelse av våre barn opphører, og at barna skal tilbakeføres til mor og far! Line og jeg har i lang tid vært i felleskap med gode mennesker og kjærlighet, tusen takk for at dere er dere! Vi er alle med på å heale hverandre, når vi gir smil, omsorg, trygghet og kjærlighet. Jeg har healet sammen med dere, fordi vi har et så fint og vakkert felleskap så er mitt viktigste felleskap helt, våre barn skal hjem for alltid. Takk
Comments