FOKUS -vår ellevte grunnstein av Turid Jørgensen Honerud

I leksikon kan man lese at fokus betyr midtpunkt eller sentrum. Ordet er ofte brukt om en sak eller interesse som man retter oppmerksomheten mot, som «er i fokus» eller som man «har fokus på».

Det er altså én ting man har i fokus!…

I vårt samfunn er det desverre vanskeligere og vanskeligere å fokusere på kun én ting. Det er innput og inntrykk fra alle kanter i ett kjør, med mobiler, klokker og nettbrett som plinger og varsler om meldinger, snapper, nyheter, kommentarer, likes, nye episoder osv osv. I tillegg er det forventa at man skal være tilgjengelig til enhver tid. Det er ekstremt vanskelig å la noen vente, for det er ikke lenger mulig å «ikke være hjemme». Vi er alltid «hjemme» og alltid pålogga, både på nett og i hode.

Vi trenger yogaens verktøy mer enn noen gang! Vi trenger å sette av tid til å roe ned pusten, kroppen og hode, og øve på å holde fokus på kun èn ting av gangen.

Når jeg underviser i fengslene bruker jeg ordet fokus ganske ofte, når jeg ønsker at de jeg underviser skal konsentrere seg om oppgaven. Hvis ting sklir litt ut i en yogatime av en kommentar eller et spørsmål, så samler jeg klassen og meg selv igjen ved å si «nå må vi finne fokus igjen»! Eller hvis jeg ser en eller flere deltagere være mer opptatt av de andre enn seg selv, så snakker jeg om at de må prøve å konsentrere seg om seg og sin egen yoga, og å holde fokuset innover i sin egen kropp.

I jobben som seileinstruktør for barn må jeg ofte minne de på å holde fokus på sin oppgave i båten, eller på sin egen båt. Hvis de har oppmerksomheten på hva som skjer i de andre båtene så mister de oppmerksomheten på oppgavene i sin egen båt. Hvis det kommer et vindkast og fokuset er på feil sted er det fort gjort å havne på ville veier eller krasje i en annen båt eller et skjær.

Og sånn er det jo i livet generelt også. Det kan innimellom føles som det stormer fra alle kanter, og da er det viktig å holde fokus på de viktige tingene for å ikke gå på skjær.

Og skulle man først gå på en smell, så er det igjen viktig å finne riktig fokus for å ikke gå til grunne.

Jeg har i perioder i livet fokusert mye på de vanskelige tingene, sånn jeg ser det nå er det nesten som jeg har dyrket de til tider. Ikke bevisst, når jeg ser tilbake nå så var det akkurat som jeg ikke turte å stole på at ting gikk bra. Da jeg var rundt 18 år begynte å slite med angst, og da klarte ikke å komme ut av tanken om at dette her er bare jævlig. Alt det dreide seg om var min angst og hvor vanskelig jeg hadde det. Jeg var ung da det kom kastende på, og jeg hadde ingen verktøy som kunne hjelpe meg ut av det. Så jeg har tilgitt meg selv for den selvsentrerte tilværelsen jeg levde i noen år. Jeg visste ikke bedre der og da.

Det som skulle få meg et steg ut av den negative spiralen var et annet fokus, noe som var sterkere enn angsten, noe som fikk meg til å trosse angsten, og for meg var det musikken. Fokuset mitt skifta kurs. Jeg fikk mer og mer fokus på musikken og gleden, og den gode følelsen det ga til kroppen og hode mitt. Angsten fikk mindre plass og gleden tok mer og mer over igjen.

Jeg lærte at når man har havna langt ned i negative tanker og mønstre så trenger man noe annet å engasjere seg i, noe annet å fokusere på , som gir lys og glede. Det tok en del år før jeg klarte å se at det var sånn det hang sammen, men nå ser jeg det veldig tydelig. For nå har jeg opplevd å gå på skjær noen ganger i livet, og for hver gang det har skjedd så har det vært lettere å se hva jeg trenger å ha fokus på for å komme meg videre igjen.

Andre gangen angsten tok skikkelig tak var jeg så heldig å havne hos en psykolog som også var yogainstruktør. Og der begynte min fantastiske reise inn i yogaens verden. Endelig fikk jeg verktøy som roa ned nervene, kroppen og hode mitt. Det var ingen quick fix og komme ut av dødsangsten som hadde klamra seg fast i kroppen og hode mitt. Men med regelmessig praksis med yoga, pusteøvelser og avspenning begynte kroppen å roe seg ned og sinnet mitt blei litt og litt klarere. Jeg klarte for første gang å vende fokuset innover, kjenne på kroppen, akseptere følelser, finne mer ro, og jeg kunne begynne å jobbe med alt grumset.

Det føles som en lang reise for å ha kommet hit hvor jeg er i dag. Og reisen er på ingen måte ferdig. Jeg har og vil nok alltid ha situasjoner og ting i livet som trigger uroen min, og får fokuset bort fra det jeg driver med eller der jeg er. Men nå er jeg så heldig å ha yogaen som jeg alltid kan vende meg til, og en verktøykasse som jeg kan bruke for å samle meg, komme inn i kroppen, roe ned og finne fokus igjen. Finne det fokuset jeg trenger for å komme inn på rett kurs, når det føles som det stormer litt fra alle kanter.