2 uker har passert og som alltid fordyper vi oss i yoga, kjenner på ulike typer motstand og utfordringer. Det er varmt, maten er enkel, søvnen er ikke alltid like god og det er lange dager og mye å stå i. Allikevel, sitter vi igjen med en dyp takknemlighet og en glede over livet. Vi klarte det. Vi fant en styrke sammen og fant klarhet i de nære ting.
Fellesskap, Empati og Hengivenhet er tre grunnsteiner vi har jobbet med de siste dagene.
Vi trenger alle gode fellesskap noen som ser oss, støtter oss og utfordrer oss når vi trår feil. Gode fellesskap løfter oss opp og det motsatte trekker oss ned. I trygge fellesskap kommer vi nærmere livet, det stødige og det klare, det som hjelper oss å legge bort forstyrrelser og uro, og rette fokus mot de nære ting. Det er en arena for å (gjen)oppdage det medmenneskelige som binder oss sammen og utvikle våre noble sider. I trygge fellesskap kan man re-lære hva som er viktig. Re-programmere det som skaper støy og forstyrrelser og komme tilbake til det viktige. Se igjennom alle maskene og rollene vi gjemmer oss bak og finne klarhet i det å bare være. Gode fellesskap er en uvurderlig styrke og støtte vi trenger som de skjøre menneskene vi er.
Empati er en styrke vi ikke aner konturene av før vi lærer oss det. Er vi fanget i oss selv, ser vi bare vår egen virkelighet, smerte og utfordringer, men når vi løfter blikket og lever oss inn i andres utfordringer og følelser åpner perspektivene seg og vi utvikles på utallige måter. Alle trenger vi å bli sett, hørt og forstått uten og dømmes. Det gjør noe med oss som mennesker når vi kan akseptere andre og oss selv som vi er. Empati er en åndelig følelse som binder oss sammen som mennesker og når vi lærer oss å romme åpnes nye dører av innsikt som setter oss fri og beriker oss.
Hengivenhet virker lett fremmed i vår sekulær tidsalder Her i India er den overveldende. I hvert lite tempel, i naturen, i de fleste hjem er det en hengivenhet til noe større enn oss selv. En erkjennelse om et dypere mysterium med eksistensen som vi ikke forstår, men vi kan romme, føle og erkjenne når vi begrenser oss og tuner inn på hva som er viktig.
Her i møtet med alt det ukjente kjenner vi alle på en hengivenhet og en takknemlighet til livet. Samtidig påminnes vi hver eneste dag, om de små valg vi tar, våre ansvarsoppgaver. Alt vi står i, gjør og har forpliktet oss til. Det er en egen kraft i å hengi seg til noe, fullføre det grundig og kjenne at vi står sammen i prosessen.
Å bo så tett på en Indisk familie har vært et privilegium. De serverer oss mat, gir oss undervisning i yoga og jobber sammen med oss i ulike oppgaver. De lever enkelt, men de har lært oss verdien av hengivenhet og å tune seg inn på de viktige ting som løfter oss og sprer glede i hverdagen.
Nå venter en uke i jungelen før vi avslutter med siste uken i Mumbai.
Comments