• ram148

Våre Grunnsteiner - Ydmykhet - av Line Grønlie

Om jeg måtte velge å fokusere på en grunnstein her i livet ville jeg valgt Ydmykhet.


Hva er egentlig ydmykhet? Hvordan opptrer ett ydmykt menneske og hva kan vi egentlig lære oss av større ydmykhet?

Ydmykhet er ett populært ord for tiden. Ser det stadig i bruk i media. «Jeg er så takknemlig og ydmyk. Jeg er så stolt og ydmyk» Alle ønsker å være ydmyk. Ydmykhet er jo så bra? «Se på meg, hør på meg, elsk meg»! Jeg er jo flink når jeg er ydmyk ikke sant?


Ærlig talt. Nei! Ydmykheten forsvant i det du prøver å være noe. Når du skryter og flekser over hvor flink du er. Den «liksomydmykheten» er ikke mye verdt. Vi vil ha den ekte, gode ydmykheten. Den som kommer innenifra. Fra hjertet.



Spørsmålet er om dette er mulig. Å være flink, stolt og ydmyk samtidig. Stolthet er jo det motsatte av ydmykhet. Jeg tror vi kan være av alt dette når vi begynner å se oss selv, men samtidig i det du tror du er bedre enn andre, ser ned på andre, at andre ikke er så flink som meg, og at du setter deg selv over andra, ja da forsvinner ydmykheten som dugg for sola.

Det er jo ikke heller sånn at ydmyke mennesker er underdanige, finner seg i alt, tåler alt og tenker «det er jo ikke så farlig med meg». Nei ydmyke mennesker jatter ikke med, de sier sin mening, er ærlige, direkte uten å være ufine. De setter grenser, er tydelig og tar vare på seg selv og andre rundt seg. De har selvrespekt, respekt for andre og de får respekt.


Ydmykhet er først og fremst mykt, det er varmt, hjertevarmt og raust, når man yter mykhet til andre. Ydmykhet er det motsatte av svakt, det er sterkt og solid. Man fjaser seg ikke opp eller kommer med ukontrollerte utbrudd. Ydmykhet er å være nedpå. Å være jordnær, ha en forankring. Det er nært og trygt og ikke passivt og taust. De ydmyke tar ansvar og tar imot irettesettelser uten å krype å bli små. En ydmyk person har innsikt i sine begrensninger og bevisst hvor skjøre vi er som mennesker.


De ydmyke verdsetter hva som er viktig i livet. De er ikke storforlangende og pompøse.


Å være ydmyk er å være en klok observatør. Et vitne, en som ser, lytter og observerer når noen kommuniserer, uten å kreve noe tilbake. Ydmykhet gir innsikt, det kan løfte oss og det er en egenskap vi kan lære når vi åpner oss. Jeg tror ydmykhet er en praksis, akkurat som yoga, takknemlighet og kjærlighet. Det handler om å starte med seg selv, bli mer bevisst vår innstilling, tanker og handlingsmønstre. Våge ransake oss selv og ikke være så skråsikker på alt her i livet men kunne ta ett steg tilbake og gjenkjenne egne feil, be om unnskyldning, tilgi og ha en emosjonell modenhet. Våge å gi slipp på vårt ego helt enkelt. Ydmykhet er ikke å tenke mindre om seg selv, men mindre på seg selv.


Jeg tror at ydmykhet er hva som utvikler oss. Uten dette vil vi stå på stedet hvil, vi blir fanget i våre egne tanker og tror vi vet best og er best, men dette er en stakkarslig tilnærming.


Har du et rent hjerte, et rent sinn og følger du en ren sti, ja da er du ydmyk på ekte og vil oppdage en ny glede i ditt innerste.


Vi jakter alle på lykken her i livet. Jeg er helt overbevist at med en større dose ydmykhet er du på god vei til å finne den. 😊

94 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle