Alle mennesker forandrer seg igjennom livet. Å forandre seg i godt voksen alder er imidlertidig ikke så lett da tankemønstrene har gravd seg dypere. Med begrepet «forandre» mener jeg radikale endringer i sinnet. Kall det gjerne en større bevisstgjøring i det å se sine egne tankemønstre. Finne en indre ro, klare å konsentrere seg bedre og lære seg å gi slipp på ting.
Det er her yoga kommer til nytte. For min del ashtanga yoga. Gjennom en serie øvelser er man nødt til å konsentrere seg om balanse, pust, strekking og tøying – samtidig med at sinnet skal være rolig! Det å tørre å gå inn å kjenne på motstand og vekke en større bevissthet i områder som: hofte/ bekkenpartiet, mage-bryst-skuldere regionen, hvor mange følelser og traumer har en tendens til å sette seg. Jeg tror det er viktig å skape en større bevissthet over hvordan spenninger lett setter seg her. Hvordan de begrenser oss og påvirker oss som mennesker.
Jeg har fått oppleve hvor viktig det er å vekke en større våkenhet av liv til disse undertrykte, stive, negative energiene vi bærer på og få leda dem ut av kroppen og nøytralisert dem. Min erfaring tilsier at etter hvert som disse spenningene slipper vil en merke økt konsentrasjon, større selvbevissthet og redusert frykt, sinne og irritasjon. Dette fører til at man blir mer rolig, avslappa og harmonisk.
Noe annet jeg ønsker å løfte fram er disiplin. Det å praktisere jevnlig over tid, helst om morgenen er viktig, ihvertfall for meg. Det gir meg en klar ramme der jeg kan møte praksisen, og ikke minst meg selv. Hele praksisen er faktisk en eneste stor pusteøvelse. Jeg opplever at når jeg får en bedre kontroll over pusten får jeg også en bedre kontroll over skallen og sinnet. Kan fremdeles merke humørsvingninger i eget hode, men med bedre forståelse over pusten og økt selvinnsikt blir det lettere å oppleve en form for balanse og kontroll.
Å åpne seg for livet etter år med rus og kriminalitet har ikke vært lett. Det har vært smertefullt til tider for både kropp, sinn og sjel. Helt enkelt fordi jeg har merket mine egne fluktmekanismer og manglende tilstedeværelse. Jeg har fluktet som menneske. Istedenfor å møte livet som det er. Jeg skapte mine egne illusjoner som jeg trodde på og levde i mine egen bobler som jeg konstruerte etter behov. Jeg bygde et skall av hardhet rundt meg som jeg til slutt selv ble fanget i.
Nå har jeg blitt litt bedre til å puste, finne ro og ikke flykte så lett. Jeg prøver å møte livet som det er, uten å flykte og selv om det kan være vanskelig til tider fører det også med seg en enorm mestringsfølelse. En ubeskrivelig glede, ro og innsikt hvor jeg bare gleder meg over livet her og nå. Dette muliggjør også en helt annen kontakt med andre mennesker. Nå liker jeg å være sammen med folk. Jeg observerer alle folks opp- og nedturer og forstår de er ganske like mine egne. Nå innser jeg at jeg trenger andre for å fortsette å utvikle meg som menneske.
Det er så lett å gå seg vill som menneske, men når man møter livet med en større forståelse over egne tankemønstre blir det samtidig så mye lettere å forstå andre.
Namaste.