Bhakti yoga – kjærlighetens vei - av Ellen Marie Medin

ram148
29. apr.
2 min lesing

Bhakti yoga – kjærlighetens vei

Bhakti yoga er kjærlighetens vei.Ikke bare som følelse – men som praksis. Som retning. Som valg. Det handler om hengivelse. Å vende seg mot noe større enn seg selv.

For noen er det Gud. For andre er det livet, naturen, menneskene vi møter – eller en stille indre sannhet.

Bhakti er å elske uten garanti. Å gi uten å kreve noe tilbake. Å møte livet slik det er – med vilje til å være til stede.

Det er en mykere vei. Men ikke en svakere vei.

Det krever mot å åpne hjertet. Mot til å stå i relasjoner. Mot til å møte seg selv uten å trekke seg unna.

Så spørsmålet er enkelt: Kan du lytte litt dypere? Kan du møte deg selv og andre med litt mer ærlighet og mykhet?

Å leve med et åpent hjerte
Å stå i en dypere tillit til livet

Og kanskje, i stille øyeblikk av nærvær, oppdager du noe enkelt:

Du er ikke alene. Du har aldri vært det.

Hvordan finner vi vårt sanne uttrykk?

“Vil du virkelig ditt liv, eller vil du ha et annet du tror er bedre?

Vil du virkelig deg selv, eller søker du et annet selvbilde?

Hvis du ikke vil ha deg selv og ditt liv, hvordan kan du da finne ditt sanne uttrykk?”

– Vigdis Garbarek

Å ville seg selv er å gå bak maskene. Både de grove og de fine. Ingen finner ro før det er gjort. I Bhagavad Gita beskriver Krishna hengivelse slik:

“Den som med oppriktig hengivenhet vender seg til meg, er i meg – og jeg er i dem.” (kap. 9)

Dette peker mot noe enkelt og radikalt: Adskillelsen vi opplever, er ikke virkelig.

Bhakti er derfor ikke bare følelse – det er en bevegelse tilbake til helhet.

Livet skjer hele tiden. Situasjoner, relasjoner, reaksjoner. Alt kan bli en læremester – hvis vi møter det. Men i frykt og utrygghet prøver vi ofte å kontrollere livet. Prestere. Sikre oss.

Bhakti spør noe annet:

Hva om du slipper litt kontroll – og øver deg på tillit?

“Gi slipp på alle plikter og overgi deg til meg alene.” (kap. 18)

Ikke som flukt. Men som en praksis: