• ram148

EMPATI - fra jeg til du til VI - av Karine Kobberstad


Jeg begynte å kladde om empati før helgen. I dag starter jeg på nytt. For i dag har jeg andre ideer, fornemmelser og perspektiver. Grunnsteinene våre blir vi aldri ferdige med å prate om. Det er alltid mer, både i overflaten og dypet, i dette endeløse havet vi befinner oss i, og er en del av. Hvor flyter dette foredraget hen, mon tro? Så mye fint har blitt sagt i tidligere foredrag, og mye fint skal sies.


EMPATI. Et nobelt ord. En ærbar, varm fornemmelse. Går det an å være imot? Selv ønsker jeg bare mer av det. Både å gi og få. Opplevelsen av å bli sett, empatisk lyttet til, og til og mad kanskje forstått, er dyrebar. JA til en empatisk, forsonende verden!


Er empatiske mennesker noe vi er? Er empati noe vi alle har inne i oss? Hvordan er det med tilgangen til empatien, det kan virke som om noen er avskåret fra den. Hvordan står det til med meg? Er jeg empatisk? Svaret er nok at det varierer. Jeg tror vi alle har erfaringer, forståelser, lengsler, erindringer, undring og visdom om hva empati er. Vi ser alt levende tørster og lengter etter empati. Godhet. Omsorg. Bli sett. Bekreftet. DU ER BRA!


Jeg leste et sted at empati uten grenser er selvutslettelse, stemmer det? Samtidig kan et tent lys tenne andre lys, uten selv å bli forminsket. Kanskje har vi opplevd å bli omfavnet av Gudommelige kyss av kjærlighet og ren godhet. Følt oss elsket. Og smerten av å ikke føle oss elsket. Hvor er rettferdigheten i alt? Empati og kjærlighet er en fødselsrett. Det kan virke som om noe har gått galt, ut i fra mitt menneskelige sinn. Elsker vi oss selv? Hvis svaret er nei, kan vi lære oss det?


I min egen reise er ingenting bastant. Yogaen og samhørighet med andre mennesker har hjulpet meg masse med empati både ovenfor andre og meg selv. Overgivelse og Hengivenhet ovenfor Skaperen, Den Elskede, har gitt meg et liv fylt av kraft og mening. Det å få barn har vekket empatien i meg på det varmeste.


Allikevel. Den hardheten, det jaget, fra et liv i rus, kanskje tidligere liv? Og min tidligere ekstreme selvdestruktivitet, den indre kritikeren, er fremdeles med. Dukker opp fra dypet igjen og igjen. Kan jeg ha empati med den delen av meg? For en tid siden fant jeg ut at for å kunne virkelig eie min egen historie, kanskje skrive om den engang, for å være hel, trengte jeg å møte meg selv, den jeg var, den jeg er i et mer empatisk lys. Hun lille jenta som var så syk, så tøff, så sårbar, så ulykkelig, så sterk, så vill, så gal, så grenseløs og ulykkelig. Hun som tilsynelatende hverken brydde seg om seg selv eller andre på et tidspunkt der og følte seg alene og fortapt. Hvordan kan jeg være sint på henne? Hvordan kan jeg det? Jeg vil ikke være skuffet og sint på henne lenger.


Det hender vi møtes på et hemmelig sted i et «imaginary realm» og prater sammen. Jeg serverer hun jeg var og som er i meg en kopp te foran peisen. Hun minner meg på at jeg kan være ram i kjeften og villkvinne. Jeg holder rundt henne og sier unnskyld. Vi går hånd i hånd i Oslos gater nattestid. Vi er ikke så redde lenger.


Helt konkret ble jeg tiltrukket av Mindfullness og Loving -Kindness og Compassion praksiser, for å øve og meditere meg dypere inn i disse kildene som finnes i oss. I oss alle. Noen ganger er det vanskelig å tro, men Yogafilosofi er tydelig på dette. Det Hellige stedet er inne i oss alle. Basic goodness er inni oss alle. Jeg erfarer det i meg selv. Hjemme hos Gud, inni meg. Kombinert med hva det vil si å være menneske. Jeg har kjærlighet for mennesker som formidler empati og likeverd på forskjellige måter. Jeg ønsker at de som ikke har kontakt med godheten inni seg skal få det.


Jeg avslutter med 7+1 Fundamenter i moderne Mindfullness:


- IKKE DØMME

- TÅLMODIGHET

- BEGINNERS MIND

- TILLIT

- IKKE STREBE

- AKSEPT

- GI SLIPP

- LOVING- KINDNESS OG COMPASSION


Disse fundamentene er veldig hjelpsomme og hjelper meg i hverdagen.

-

48 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle