top of page
  • ram148

FELLESSKAP og Kollektive handlinger



I Oslo har vi noen fantastiske lærere i Karine, Cato og John Einar. Kristin fra Universitetet i Oslo har skrevet en liten artikkel om «FELLESSKAP og Kollektive handlinger». Hun har intervjuet noen BITR deltagere som benytter seg av yogatilbudet og samtalegruppene i Oslo og gjør noen viktige observasjoner. 

 

Forutsetningen for oppgaven var å utforske hvordan sosial samhandling i et fellesskap påvirker mennesker som har opplevd/ befinner seg i utfordrende livssituasjoner. 

 

Det er ingen hemmelighet at mange BITR deltagere, og rusavhengige og innsatte generelt ofte kjenner seg stigmatisert og blir stående på utsiden av samfunnet. Dette leder lett til en lav selvfølelse, depressive symptomer og reduserte livssjanser. 

 

KristinF. Norberg har gjort en grundig jobb. Hun stiller spørsmål rundt sine egne antagelser, passers på å bruke åpne spørsmål og bruker en kombinasjon av intervju og deltagende observasjon med målgruppen. Hun har aktivt tatt del i både yogaklasser, retreats og dialoggrupper. 



Hennes funn er krystallklare. Deltagelse i sosiale fellesskap har en stor verdi for både enkeltindividet og samfunnet. Grunnlaget for dette kommer gjennom trygghet, å bli akseptert for den man, fordomsløst og ikke behøver bære masker ovenfor hverandre. Premissene ligger da til grunn for å bedre lære kjenne seg selv. Vi tror at det er akkurat i selve «samhandlingen» med andre man lærer kjenne seg selv bedre. Alene går vi oss alle ville, før eller senere. 

 

Det henvises til mange morsomme historier hvor deltagerne strekker på seg i rare posisjoner, chanter mantraer sammen, mediterer og puster. Dialogsamtaler rundt grunnsteiner og verdier. Alt det rare tatt i betraktning ;-) muliggjør en «kollektiv effervesens». Et boblende brusende felleskap av liv og samhandling som skaper mening for enkeltindividet. Denne indre nerven kan vekke en dypere savn til å utforske egne tanker, reaksjoner og handlingsmønstre. Rent spontant kan det være terapi, fri fra dogmer, når man kan oppdage et indre liv som lå skult når man stigmatiseringen ga sine blytunge avtrykk. 

 

Mange av deltagerne benytter seg så ofte de kan av yogatilbudet og sier det blir lettere å håndtere tunge tanker, de kjenner seg klarere i hodet, bedre i kroppen og får ro i sjela. Allikevel er det viktigste for mange selve fellesskapet av likesinnede, og å kunne gjøre noe og være sammen. 

 

Noen kommer til Retretten og yogaen mest for å dekke sine sosiale behov. Å kunne prate med andre, lufte egen tanker og bare være sammen hjelper dem å slappe av i livet, oppleve glede, motvirker depresjon og gir de nye perspektiver.  

 

Trygge, ærlige og støttende fellesskap legger grunnlaget for vår utvikling som mennesker og når vi befinner oss i utfordrende livssituasjoner vil en erfaringen av et styrkende fellesskap gjøre det lettere å åpne seg, regulere en destruktiv adferd og ta tak i seg selv på en mer konstruktiv måte. 





 

Mange av deltagerne rapporter om viktigheten av å ha noen å snakke med og oppleve nye perspektiver på seg selv gjennom den in-puten og tilbakemeldinger de får fra andre. 

Selve grunnlaget for dette er det gode fellesskapet som har vokst fram på Retretten der deltagerne på yoga sier de setter særlig stor pris på dette fellesskapet fordi de ikke frykter for å bli dømt. Det åpner opp for å drive «kvalitetsfull samhandling» og konklusjonen til Kristin er at «deltagerne bruker dette aktivt i hverdagen for å skape seg en bedre livssituasjon». 



Så kort oppsummert: Fellesskap gir større livsglede og muliggjør større selvinnsikt for deltagerne. Spesielt når man har levd i krevende perioder av utenforskap, så trenger vi hverandre for å utvikle nye ferdigheter om oss selv. Positiv samhandling støtter både enkeltindividet og samfunnet som helhet. 


Stor takk til Kristin Fierro Norberg for en glitrende god artikkel.



56 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle

コメント


bottom of page