Hare Krishna, Halleluja, Om Shanti, Shalom, Amen,
Hva er det med denne praksisen, denne yogaen som får oss slitne skitne narkiser til å bli samfunnsnyttige mennesker? Hvordan klarte vi det. Oppgitt av familie, venner, NAV som satte oss på uføretrygd og satte diagnoser som respektive, behandlingsudyktige og håpløse.
Overlatt til oss selv og hverandre. Uten tenner, uten bolig, kjip fortid- ingen tillit til framtida. Og ihvertfall ingen gnist for livet, vi var levende døde. Vandrende zombier på jakt etter å overleve til neste skudd.
Så står vi her nå. Halleluja, Amen, Hare Krishna, Om Shantih Skulle tro at lynet slo ned og traff oss og forvandlet oss til pene, hele smilende livselskende vesener.
Vel. Det ligger mye konstruktivt og systematisk arbeid bak der vi er i dag. Hjelper ikke bare med litt yoga på oss for at livet skulle bli bra. Så ødelagte og i stykker som vi har vært har vi måttet bygge oss opp gradvis, systematisk og kontinuerlig. Hver dag. Time for time, minutt for minutt.
Det ligger kunnskap bak, forskning, erfaringer. Metoden vi bruker er utprøvd og brukes over hele verden. Derfor har vi tillitt til den. Vi ser forandringen, og vi er forandringen.
Hver dag gjør vi en jobb på Yogamatta med oss selv, fordi vi var og er de ødelagte – med demon-craving – totalt ute av drift for normalitet. Vi gjør det for å bli friske, for å holde oss friske. For å bidra. Være med.
Det er vitenskapelige bevis. Det er åndelig. Det er en god mix.
Det er ihvertfall ingen quick-fix!
