Det jeg ofte gjorde før, var å tenke at: «Det gjør ingenting at jeg ikke praktiserer yoga i dag». Eller at: «Jeg har vært så flink i det siste og i natt sov jeg dårlig». Jeg kunne finner på alle mulige unnskyldninger, som man kan tenke seg, for å ikke møte meg selv på yoga matta.
Jeg ble usikker på meg selv og begynte å tvile på meg selv. «Var jeg god nok, var jeg flink nok, likte menneskene som var rundt meg, meg som person?» Jeg sov dårligere jeg ble mindre fokusert, og alle de gamle mønstrene kom tilbake.
Det var slik det var før.
Før jeg fant det ankeret i hverdagen som er yoga. Et grunnpunkt for dagen. Der jeg tar i et tak, rydder opp i gammalt drit, og gjør plass til noe bedre istedenfor. Dette gjør at jeg starter hver dag på et litt bedre sted. Det er et daglig vedlikehold som jeg må gjøre nesten hver dag for at jeg skal kunne få en bedre dag, å for at jeg skal være et bedre menneske for de som er rundt meg. Kort fortalt, for at jeg skal være den beste utgaven av meg selv som jeg kan være.
Jeg er så takknemlig for alt jeg har fått og oppnådd gjennom å være litt mer ydmyk til livet og meg selv. Det har vært en lang prosess og jeg må bare fortsette reisen. For jeg har masse å gi, til de rundt meg og andre som trenger noen å støtte seg til, akkurat som jeg gjorde.
Det er yoga det, et anker i hverdagen av pust, bevegelse, meditasjon, litt strekk og tøy, men mest av alt; de gode relasjoner som løfter oss som mennesker.