Aksept er ord jeg tidligere ikke likte. Jeg var full i motstand og akseptere hverken meg selv, mitt liv eller hvordan det var blitt.
I søken etter et bedre liv fant jeg omsider yoga. Det var her, gjennom en økende tilstedeværelse på egen yogamatte jeg begynte å oppleve en gradvis oppvåkning til en egen indre uro. Og tro det eller ei, det var det som gjorde at jeg klarte å møte meg selv på en ny måte. Med en større aksept. En opplevelsen av sinnsro og en glede og takknemlighet over å kunne akseptere livet akkurat slik det var.
Er det noen sammenheng mellom yoga og aksept lurer du nå kanskje på? Ja det er det, og i denne lille artikkelen skal jeg forsøke å beskrive hvordan de henger sammen og hva som skjer når vi aksepterer.
Når vi aksepterer dette øyeblikket akkurat som det er, uten motstand, uten å kjempe om hva vi vil, ønsker å endre, eller mener, blir opplevelsen av selve livet litt mer tilgjengelig for oss. Akkurat her og nå, akkurat slik som det er. Aksept inkluderer alt, det er evnen til å romme alt som bor i oss, både de mørke og de lyse sidene, og først når vi kan romme dem, kan vi gjøre noe med dem.
Hver gang jeg setter meg på yogamatta, puster rolig inn og ut igjennom nesa og sier «OOMM» senker det seg en dyp ro i meg. En mykhet, en aksept og en innsikt. Jeg tror jeg åpner meg opp til noe større enn meg selv.
Yogapraksisen hjelper meg å komme nærmere det som er ekte. Det rene livet her og nå. Samtidig hjelper det meg å få litt distanse til alt og alle rundt meg. Jeg lar de være som de er, uten å dømme eller prøver å forandre noe. Jeg klarer å akseptere dem og noe i meg selv. Jeg klarer å akseptere kroppen min, tankene mine og følelsene mine akkurat som det er. Etter at jeg begynte å praktisere yoga regelmessig har jeg en mere aksepterende holdning til andre, meg selv og livet. Det har vært en nøkkel til forandring. Jeg tror ikke jeg hadde klart å slutte å ruse meg og å leve videre med meg selv etter alt som har vært, hadde det ikke vært for at jeg til slutt åpnet meg og kunne akseptere den smertefulle erkjennelse det var å se mitt eget kaos. Samtidig ble det hele grunnlaget for min videre utvikling.
Det nytter ikke å dytte følelser bort, det nytter ikke å angre, skamme seg eller ønsker at vi var et annet sted eller var annerledes som mennesker. Sånn jeg ser det nå, er aksept en nøkkel til frihet og innsikt. Det hjelper oss å lande, å ta tak i det som betyr noe her og nå. Alternativet er at vi ikke er til stede i det hele tatt. Vi er på vift, et annet sted, vi mangler forankring, virkelighetsforståelse og en oppfatning av hva som skjer akkurat nå.
Aksept krever at vi er i stand til å møte det som skjer i livet akkurat nå. Uten aksept går vi oss vill, vi mangler virkelighetsorientering og virkelighetsoppfatning er og nå. Vi er hele tiden et annet sted. Yoga hjelper oss å finne aksept og å møte oss selv slik vi er akkurat nå. Ingen terapeut alene har klart å gi meg det yogaen har gitt meg. Evnen til å akseptere meg selv, her og nå.
For noen er yoga bare tøy og strekk. Litt velvære kanskje, men for meg og mange andre har yoga blitt så mye mer. Det hjelper meg å forstå mitt eget sinn, hvor rastløs jeg er, men samtidig hjelper det meg å ta et steg tilbake og å se litt klarere. Det gir meg et overblikk og tydeliggjør en bevissthet som bor i meg akkurat nå. Det gir meg en klar retning, det gir et indre fokus og yoga har hjulpet meg å finne en balanse i hverdagen og ikke minst gir det meg både en fysisk og mental styrke.
Yoga har gitt meg en ny visdom, en indre oppvåkning og jeg har fått nye perspektiver på alt rundt meg og meg selv. Studiet av yogafilosofi har gitt noen nye perspektiver på livet og en større horisont hvor jeg ser helheten med ting.
Lidelse, er lenge noe jeg har hatt en stor utfordring i å akseptere. Nå aksepterer jeg at det er en del av livet og ifølge yogaen oppstår lidelse når det er et stort sprik mellom det som faktisk skjer i øyeblikket og alle de tanker, idéer og fornemmelser vi ønsker at faktisk skal skje, men som ikke skjer.
Denne manglende tilstedeværelse førte meg ut i lidelse i mange år. En indre kontinuerlig kamp som førte til mye selv-hat, sinne og frustrasjon. Jeg ble fremmed for hvem jeg var og hadde vrangforestillinger om hvem jeg burde være.
En yogapraksis har hjulpet meg å romme, akseptere og omfavne hele meg. Selv om det ikke alltid er vakkert, blir det en annen tilstedeværelse gjennom aksept. Det blir begynnelsen på noe vakkert, en vei som løfter meg opp snarere enn å bryte meg ned.
Å romme livet her-og-nå, det er yoga for meg. Det har åpnet nye dører og ledet meg til en innsikt jeg tidligere ikke kunne drømme om. Ja det handler om bevegelse, pust og meditasjon, men først og fremst handler det om aksept her og nå. Da kan vi endelig gi slipp og åpne oss til en dypere kilde av liv her og nå.
For meg er det hele pakka. Gjennom aksept har jeg blitt fri og den smaken av frihet og indre glede har hjulpet meg å våkne til et liv jeg tidligere ikke trodde var mulig.
OOOMMM SHAAANTI