Jeg tror mange mennesker begynner å gruble mye når man er mye for seg selv. Jeg opplever det stadig i eget liv. Jeg vil derfor gjerne skrive noen ord om medfølelse i Yogapraksis. Slik jeg forstår det nå, så er Yoga Livet, fordi det hjelper meg å bedre ta vare på dette dyrbare livet.
Hver dag øver jeg meg på å ha større medfølelse med meg selv og andre. I alle livets utfordringer og i alle motpoler av hva det vil si å være menneske.
I mange år levde jeg selvdestruktivt. Nå, selv mange år senere, dukker de gamle inngrodde tankemønstrene stadig opp igjen. Jeg veit at mange med lignende opplevelser sliter med en indre kritiker, som er slem og dømmende.
Klassisk yogafilosofi har hjulpet meg å forstå mange av våre ubeviste mønstre som påvirker vårt sinn. De kalles Kleshaer (forstyrrelser) og kan sammenfattes som uvitenhet, ego, avhengighet, avsky og frykt. Disse mønstrene regnes som universelle i alle mennesker og tross min egen utfordring til tider, har jeg forstått de fleste mennesker sliter meg lignende følelser av frustrasjon, å ikke strekke til, dårlig selvfølelse osv.
I mitt eget liv har forskjellige yogaøvelser hjulpet meg masse i hverdagen. Angsten, som hadde helt overtaket tidligere har stort sett blitt nyansert til enn spenning og det å ha livslys og mot til å leve. Jeg finner det spennende og vende fokus innover. Finne Indre ro, åndelige opplevelser, nærere relasjoner og fellesskap. Nå gleder jeg meg over alt mulig rart i de små øyeblikk som kalles livet Å være god med kropp og sinn og HELE meg. Listen bare fortsetter og fortsetter. Hva jeg opplever nå er daglige opplevelser av sinnsro og tilstedeværelse som er ordløse.
Av og til føler jeg meg også forvirret og « små- gæærn» i huet. I det siste har det vært sånn for meg igjen. Masse surr oppi huet, og følelsen av at uansett hva jeg gjør, er det ikke bra nok. Et gammelt mønster som kommer og hilser på igjen! Det er slitsomt til tider, men noe jeg har lært meg er å ha medfølelse med meg selv i det. « OK, nå er det vanskelige tankene og følelsene her igjen. Jeg observerer dem. Feks. Som: tvil, tåke, uklarhet, litt frykt - Hei på deg».
Så aksepterer jeg de og hilser på det som er og i det lærer jeg meg å romme det. Jeg er ikke lenger en fiende av vonde tanker når jeg har lært meg at jeg er så mye mer enn bare mine tanker. Dette er en tilnærming jeg har opplevd mye positivt fra. Nå tror jeg på livet fordi livet har lært meg å ha tillit til det Gode gjerninger og det å vise omsorg for meg selv og andre løfter meg selv som menneske.
Jeg er utrolig takknemlig for at jeg nå har øvelser og metoder som får meg ned på jorda, gir balanse og fremmer en større mental helse. Så jeg fortsetter med det og har daglige øvelser på å vise større medfølelse for meg selv og andre når ting er vanskelig. Større kjærlighet til andre og meg selv er jo faktisk det som betyr mest. Det må man øve seg på og Øvelse gjør Mester.
Så det å praktisere yoga er noe av det beste og mest kjærlighetsfulle jeg gjør for meg selv. Jeg kjenner på en enorm takknemlighet i å kunne undervise for BITR og dele med meg av dette etter beste evne. Det er kjærlighet det og det beriker livet for oss alle.
